Teknologiselskapet Reddel AS står bak en nettverksbasert delingsplattform der man kan både låne og leie, heller enn å kjøpe nytt.
– Med en sunn skepsis, og etter et langt møte med gründeren, så vi et stort potensial i denne plattformen og vi valgte å investere fordi kjernen i ideen og produktet er veldig enkelt og smart, sier Thomas Jakhelln, som i mange år jobbet som Data Scientist i bedriften GRESB i Amsterdam før han kom hjem til Bodø for å jobbe i familiebedriften Christian Jakhelln og Hundholmen Byutvikling, og med dette har stor kjennskap til IT-verdenen fra innsiden.
– Kjerneproduktet er en plattform hvor man kan dele eller leie ut ting man eier, sier Jakhelln.
Han mener det som er bra med Reddel, er at plattformen har grunnlag i generelle prinsipper heller enn at appen er skreddersydd for noe spesifikt som enten bil eller turutstyr.
– Reddel handler om folk og ting. En person eier noe, en annen vil leie det og Reddel inneholder alle de basic redskapene man må ha i en app for å fasilitere dette, uavhengig av hva det er man skal leie ut eller låne vekk, sier Jakhelln.
Gjøre det lett og attraktivt å låne
Gründer Eirill Pettersen Buvik beskriver Reddel som et sosialt delingssamfunn, og forteller at ideen bak handlet om å gjøre det lett og attraktivt å låne det man trenger, og dele det man har med andre i lokalsamfunnet.
– Mitt utgangspunkt er å gjøre det enkelt å ta gode valg. Å gjøre det lett å leve godt uten å eie så mange ting. Og allerede ser vi et skifte i samfunnet, spesielt blant de yngre, hvor det å ikke eie så mye likestilles med større frihet, sier Pettersen Buvik.
Målet er at folk «reddler» før de «googler» etter noe de trenger.
– Reddel blir som en krysning mellom Facebook, finn.no og utleieplattformer, hvor man kan finne alt lokalsamfunnet har å by på i en og samme plattform, sier gründeren.
Alt under samme paraply
Visjonen til Reddel er å samle fragmenterte plattformer for deling under en paraply, og samtidig gi brukerne valgfrihet og kontroll i forhold til hvem man ønsker å dele de ulike tingene med.
– Det koker ned til konsepter om ting, eiere og fellesskap, og en fleksibel konfigurasjon av tilgang, betingelser og avtaler om hvordan ting kan bli brukt av andre. Og her ligger det en kraft i nettverkene våre, som kan åpne opp for at folk faktisk velger å dele mer, sier Pettersen Buvik.
Og derfor er det lagt opp til at man kan være del av ulike grupper i appen, og dermed tilgjengeliggjøre det man selv synes er greit å leie ut innenfor de ulike fellesskapene.
– Det er lavere terskel for å dele med folk vi kjenner og stoler på. Og ofte opplever vi å få igjen, både i form av takknemlighet og et sterkere bånd, men også i form av at vi kan få låne noe tilbake. Dette følelsesmessige aspektet tror jeg vil utløse et større potensiale for at ting begynner å sirkulere i fellesskapene i Reddel, sier Pettersen Buvik.
Hun beskriver et scenario hvor en vennegjeng går sammen og lager en felles gruppe og oversiktsliste på hva man kan låne fra hverandre, eller leie ut. Forteller om det å komme nyinnflyttet til Bodø som student, uten å kjenne noen. Fersk i livet, på egenhånd for første gang.
– Bare på Mørkvedlia Studentpark bor det ca. 600 studenter. Ofte er økonomien presset, og mange føler seg alene i studenttilværelsen. Tenk deg da om folk kunne dele på det de eier og samtidig bli kjent med hverandre og møte andre med de samme interessene gjennom ting, sier Pettersen Buvik.
– Delingsøkonomi er ikke en ny ting
Med seg på laget for å bidra til å utvikle og optimalisere Reddel, har Pettersen Buvik fått med seg serie-gründer og tidligere bærekraftdirektør for Cowi, Anders Waage Nilsen.
– Sirkulærøkonomi er egentlig den opprinnelige økonomien. Det er der vi kommer fra. Og det å dele på ressurser i et samfunn, det har vi alltid gjort sier Waage Nilsen, som mener vi nå har kommet inn i en samfunnsstruktur der vi har glemt dette, der den moderne informasjonsutvekslingen mellom mennesker ikke er like nær som det pleide å være.
– Det har skjedd en individualisering av å eie, som faktisk er et ganske nytt kulturelt fenomen. Dermed blir Reddel en måte å bruke moderne teknologi for å komme tilbake til det opprinnelige, sier Waage Nilsen.
Han mener Reddel som konsept blir en felles forvaltning av ressurser som det er naturlig å dele på, at noen har noe som andre kan disponere – både innen kommersielle modeller i appen og de mer private og ikke-kommersielle.
– Med sin teknologibakgrunn har Eirill klart å koke Reddel ned til noen enkle prinsipper som er svært fleksible. I tillegg er deling uten tvil en måte å koble folk, som igjen er med på å redusere ensomhet i samfunnet. Reddel gjør det enklere og smartere å dele på ressurser på flere plan, mener Waage Nilsen, som har jobbet med mange gründere over år.
– Jeg har fått et bullshit-filter hvor det er stor forskjell på det å ha en idé, og det å virkelig ha det som skal til. Og når det kommer til Reddel, så er det Eirill har klart på ett år imponerende. Med svært begrensede finansielle midler, har hun og teamet allerede en app gående med reelle transaksjoner, som virkelig er en «syretest», sier Waage Nilsen.
Et bærekraftig konsept for fremtiden
Jakhelln mener Reddel treffer alle bærekrafts-punktene på miljø, men også på sosial bærekraft.
– Som dette med ensomhet. Det er et sosialantropologis aspekt i prosjektet, og det handler om hvordan det sosiale fungerte da vi bodde i mindre samfunn der alle kjente alle. Man visste at «han hadde den beste traktoren i bygda» og vi hjalp hverandre mer. Sannsynligvis var dette positivt på flere måter, også for vår mentale helse, sier Jakhelln.
Han mener den største utfordringen med appen vil bli å få delingsøkonomi til å bli en større del av folks hverdagslige atferdsmønster.
– Likevel mener jeg at Reddel har alle brikkene for at dette skal falle på plass. I tillegg er det et skifte på gang. Mange i min generasjon har lært om global oppvarming og bærekraft på skolen, og har det med seg fra barne- og ungdomsårene. Det sitter i. Bare det å kaste noe man ikke lengre har bruk for gir en negativ emosjonell reaksjon. Det føles ikke helt bra. Og Reddel tar vekk noe av den skyggesiden der hvor kjøp og kast av ting ikke føles bra for miljøet, sier Jakhelln.