Vi møter frivilligrepresentant Karin Andreassen – representant for besøkstjenesten i Røde Kors, og daglig leder Lars-Henrik Lauritzen for å overrekke en julegave.
– I år har vi valgt å støtte en viktig tjeneste i lokalsamfunnet, og det handler om å bidra til å bekjempe ensomhet – et stort problem blant oss som berører oss alle. Så dette er et ønske om at enda flere skal få en å snakke med og kjenne på følelsen tilhørighet, sier Arve.
Han beskriver ensomhet som en følelse av å være alene, det å ikke bli sett eller speilet – ofte som resultat av å være uten kontakt med andre.
– Å være besøksvenn er en oppgave som gir mening. Jeg føler at jeg kan bidra og gjøre noe som betyr noe for andre. En opplevelse av å gjøre noe som er veldig viktig. Og i det å bli kjent med folk og få ta del i få historien deres, ligger en sterk gjensidighet, sier Karin.
Omsorg gjennom nøytralitet
Lars-Henrik, som nå har vært daglig leder for Røde Kors i Bodø i snart to år, forteller om en fantastisk reise inn i en organisasjon fylt med raushet, romslighet og omsorg.
– I Røde Kors er det en stor respekt for medmennesket, og alt frivillig arbeid vi gjør utføres gjennom personlig integritet, upartiskhet og nøytralitet, sier Lars-Henrik.
Han og Karin forteller om besøkstjenesten i Bodø. At det er en overvekt av eldre som ofte har mistet mange og at det å komme seg ut er vanskelig.
– Vi fikk en telefon her for litt siden, hvor familien til en vi besøker ønsket å takke besøksvennen fordi det betydde så utrolig mye, ikke bare for mammaen hennes, men for hele familien. Så det å hjelpe folk ut av ensomheten, blir ofte større enn selve besøket, forteller Karin.
– Det beste man kan gi et menneske, er et annet menneske. Et mantra som har utrolig mange positive synergier, legger Lars-Henrik til.
Et viktig bidrag
At Hundholmen Byutvikling har valgt å gi en julegave til Røde Kors besøkstjeneste, er ifølge Karin og Lars-Henrik et viktig bidrag inn i organisasjonen.
– Det gir oss muligheter. Noen ganger leier vi inn musikk og lager et større fellesarrangement for å samle folk. Men det er også viktig for oss å ta vare på besøksvennene, at vi opprettholder et godt miljø rundt tjenesten, forteller Karin.
Det kan handle om å arrangere kurs om mellommenneskelige forhold, eller møtes for å snakke om ting som kan være utfordrende.
– Ofte kan vi dele oss i grupper, snakke om grenser og hvordan vi føler det rundt rollen vi har, forteller Karin.
De små opplevelsene som skaper livsgnist
Karin minnes årene som besøksvenn for en eldre dame. Hun mener det var en periode på fire-fem år at hun jevnlig dro på besøk, og tok damen med ut på små turer i området rundt Bodø.
– Jeg husker spesielt en dag vi gikk innover Maskinisten. Det var vår og plutselig la hun merke hvitveisen. Jeg gikk ned i grøfta og plukket en bukett til henne, og vi pratet om gården hun vokste opp på og om oppveksten, forteller Karin.
– Slik er nesten ikke målbart, utrolig flott, sier Arve.
For Lars-Henrik viser en slik historie viktigheten av arbeidet i skjæringa for hva det offentlige oppdraget er, og hva en besøksvenn kan bidra med.
– Det handler ofte om å gi mange av dem som bygget dette landet en verdig alderdom, sier Lars-Henrik.