Hundholmen Byutvikling : – Jeg elsker nakenhet i kunst og performance

– Jeg elsker nakenhet i kunst og performance

21/10/2020

«Hovedbildet» fra Spencer Tunicks performance i Bodø under Bodø Biennale i 2018. Fotografiet er nå kjøpt tilbake til Bodø og henger utstilt i Ramsalt i Sjøgata. (Foto: Spencer Tunick)

Siden tidlig 90-tallet har fotograf og kunstner Spencer Tunick dokumentert nakenhet i offentligheten.  – Jeg elsker nakenhet i kunst, og følte det var rom for ideene mine, sier Tunick, som sier han ble beæret over invitasjonen til Bodø i 2018.

 

Da Tunick gjestet byen stilte 175 nakne innbyggere opp i verket Bodø bodyscape, en performance som skapte stor debatt og sterkt engasjement. I 2020 kjøpte Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling «hovedbildet» tilbake til byen, hengte det opp i Ramsalt ut mot Sjøgata i Bodø, i håp om å skape entusiasme rundt Bodø som Europeisk kulturhovedstad 2024.

– Morten er min nordligste samler, ler Tunick, som ble beæret over å bli bedt om å være en del av festivalen Bodø Biennale.

– Jeg har var i Lofoten i 1999, så jeg var ivrig etter å komme tilbake med kamera, sier Tunick.

Som kunstner iscenesetter Tunick scener der kampen «naturen mot kulturen» spilles ut mot ulike bakgrunner. Den abstrakte nakenheten, som ikke understreker seksualitet, utfordrer eller nullstiller ens syn på nakenhet og privatliv. Arbeidet omhandler også det komplekse spørsmålet om å presentere kunst i permanente eller midlertidige offentlige rom.

– Det helt spesielle med å fotografere i Bodø var landskapet, styrken og rausheten til de nordnorske deltakerne. Som kulturby er Bodø utrolig inkluderende, sier Spencer.

 

 

Ytters på Moloen i Bodø. (Foto: Spencer Tunick) 

 

– Viktig kunst i bybildet

 For Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling handler kunst om stedsidentitet, enten det er lokalt forankret eller skapt med et blikk fra utsiden – som Bodø Bodyscape.

– Vi ble alle utfordret av Spencer Tunicks performance, av nakenheten og ikke minst pengene som ble brukt for å få dette til. Jeg mener kunst skal sette hodet i gang, og god kunst utfordrer, skaper gjerne disharmoni i harmonien og gir oss motstand, sier Jakhelln.

Han mener god byutvikling krever nytenking og eksperimentering, og at kunstens uregjerlige kraft som virkemiddel i byutviklingen er med på å skape opplevelser, identitet, nye byrom og møteplasser.

– Kunst får oss til å stoppe opp, gir oss estetiske «sjokk», vekker oss fra døsighet og gir personlig mening til øyeblikket. Å inkludere kunstnere i bybildet bringer mye med seg, både debatter og meninger. Derfor velger vi å bruke midler på å kjøpe kunst til våre bygg, noe som har vært en modningsprosess. Nå er dette blitt en del av oss, sier Jakhelln.

 

Flybyen Bodø. En av flere performancer i Bodø i 2018. (Foto: Spencer Tunick)

Kultur og byutvikling, hånd i hånd

Arkitekt Even Aursand mener man trenger å inkludere alle kreative utrykk – kunstnere i alle sjangre, inn i byutviklingen.

– Vi må slippe kunstnere inn i prosesser. Se på Danmark, der er de veldig gode på implementering av kunst og la det bli en ressurs i offentlige rom, sier Aursand.

Han mener kulturdreven byutvikling er en mangelvare i Bodø, og at kreative aktører kan skape store ting med liten innsats, som igjen har stor effekt – hvis de slippes til.

– Vi må lage et klima for å lage kunst, gi kunstnere oppgaver også i prosjekter som ikke er såkalte «prestisjeprosjekter», sier arkitekten.