Hundholmen Byutvikling : Innbyggerne bidrar i utvikling av Bodø sentrum

Innbyggerne bidrar i utvikling av Bodø sentrum

28/05/2020

Visualisert stemning på den nye «Molloplassen» ved Utviklingsområde vest laget av de danske arkitektene Schmidt Hammer Lassen architects – en ny bydel som skal skapes i samarbeid mellom Breivika Utvikling Bodø AS og Bodø kommune. – Vi er opptatt av å samle innsikt og bygge kunnskap, sier Hilde Evensmo fra design- og byplanlegging-kollektivet COurban og sosiolog og design researcher Mette Mossige i Prologue AS. (Foto: Schmidt Hammer Lassen architects/ Prologue AS/COurban)

Når man skal bygge ut en helt ny bydel er det viktig å få fram gode ideer, ærlige meninger og hensyn som bør tas. Derfor involveres Bodø-folk i alle aldre for å bidra med sin mening om Utviklingsområde vest i Bodø sentrum.

Til deler av denne jobben har Bodø kommune og Breivika Utvikling Bodø AS engasjert sosiolog og design researcher Mette Mossige i Prologue AS og Hilde Evensmo fra design- og byplanlegging-kollektivet COurban, som jobber i skjæringsfeltet mellom samfunnsfag, urbanisme og folkehelse. Sammen skal de kartlegge folks ønsker, forslag og ideer i en demokratisk medvirkningsprosess.

– I 2019 gjorde vi spørreundersøkelser med voksne og barn. Medvirkningen handler om å samle innsikt og bygge kunnskap som kan brukes direkte inn i videre arbeid med strategi og planer i Utviklingsområde vest, sier Mossige.

Prologue er stasjonert i Oslo, og har tidligere vært med på store prosjekter som i stor grad har dreid seg om å bygge stødige og meningsfulle destinasjoner. COurban holder til i København og har lenge jobbet med medvirkning i store byutviklingsprosjekter.

– Det er sjelden at kommuner gjør en så omfattende medvirkningsprosess som denne i forbindelse med Utviklingsområde vest. Det er svært inkluderende, og vi tar i bruk mange ulike metodeverktøy for å kartlegge komplekse behov, drømmer og preferanser, sier Mossige og Evensmo.

 

LES OGSÅ: Utviklingsområde vest blir klimapilot

 

Hensyn til flere generasjoner

Som første del av medvirkningen i denne omgangen besluttet Mossige og Evensmo å gjøre dybdeintervju med en knippe eldre som ble valgt ut av eldrerådet.

– Det var åtte dedikerte folk med mye på hjertet. Det ble sendt et skriv hvor Utviklingsområde vest ble presentert, slik at de hadde noe å «tygge på» før vi snakket med dem, forteller Mossige.

Målet var en løs og åpen samtale i en tillitsskapende setting hvor det var rom for å dele av erfaringer, bekymringer og komme med ideer. Det ble intervjuet like mange menn som kvinner.

– Det er viktig å ta hensyn til flere generasjoner når det tilrettelegges for en helt ny bydel. Den skal treffe ulike aldersbehov. Vi har analysert svarene vi fikk og har blant annet sett på dette med ensomhet, og hvordan bygge gode møteplasser for å integrere flere generasjoner, forteller Mossige.

 

En hel skoleklasse

En åttendeklasse ble også involvert i planene om Utviklingsområde vest. De fikk ulike oppgaver som skulle løses basert på ulike metoder.

– Vi laget oppgaver for de som liker å skrive, for de som foretrekker å snakke og de som helst vil skape. Alt måtte gjøres digitalt med tanke på tiden vi er inne i. I tillegg fikk de en spørreundersøkelse med åpne svar. Det handlet om å få fram hva slags typer uterom som er viktig for barn og unge, hvor de kan bedrive aktiviteter hele året, forteller Evensmo.

Mossige og Evensmo forteller at forslagene fra skoleklassen var veldig bra. At elevene hadde gjort seg flid og kom opp med tegninger og beskrivelser som fikk fram hva som betyr noe for dem.

– Vi ble begge to rørt over engasjementet, og samarbeidet med læreren gikk veldig bra. Det var så fint å se hvor reflekterte de var om temaer som ensomhet, møteplasser, mestring, miljøhensyn og utfoldelse, forteller Mossige, som fulgte opp innleveringene med et digitalt Zoom-møte om det ungdommene hadde laget.

 

Fornøyde med første etappe

Mossige og Evensmo skal igjennom flere medvirkningsprosesser, og er fornøyd med gjennomføringen av trinn en i denne omgang.

– Sett under ett og ikke minst tiden vi er i med tanke på Covid-19, så er vi kjempefornøyd med resultatet fra både de eldre og ungdommene. Oppsummert kan vi si det var innspill som inkluderte på tvers av generasjoner, sier Evensmo.

Neste del av medvirkningen er en interaktiv spørreundersøkelse. Her får folk får tilgang til planer og forslag, knyttet til tema som er særdeles viktig for at Utviklingsområde vest skal bli et godt sted for alle aldersgrupper i ulike livssituasjoner.

– Når også denne medvirkningen er gjennomført, så skal behov, ønsker og preferanser fra folk oversettes til et språk som planleggere og arkitekter jobber etter. Vi er opptatt av å samle innsikt og bygge kunnskap som kan brukes direkte inn i strategien og planene rundt den nye bydelen, sier Mossige.

 

HER KAN DU KLIKKE FOR Å BIDRA MED FORSLAG, IDEER OG ØNSKER I UTVIKLINGEN AV UTVIKLINGSOMRÅDE VEST

 

 Kvalitetssikring

Medvirkningen i Utviklingsområde vest er viktig for å kvalitetssikre at man treffer de gruppene det er ment å tilrettelegge og bygge for. Tidlig i fasen ble det holdt folkemøter og spørreundersøkelser.

– Medvirkningen skal hjelpe oss å skape identitet, attraktivitet og aktivitet i området. Både før bygging, under bygging og når alt er ferdig. De profesjonelle planleggerne og arkitektene kan gjøre mye, men planleggingen av et så stort nytt byområde, krever samhandling. Både med aktører og beboere i området i dag, og potensielle brukere av området i fremtiden, sier seksjonsleder Mats Marthinussen i Byutvikling, plan i Bodø kommune.

I tillegg til det medvirkningen vi bidra til i planarbeidet, er det viktig for Bodø kommune å skaffe seg erfaringer og kunnskap om hvordan man kan drive aktiv og reell medvirkning.

– Nå ble medvirkningsopplegget litt annerledes enn planlagt på grunn av Covid-19, men det er likevel spennende å lære hvordan man kan ta i bruk mer digitale verktøy og se hvordan dette fungerer, sier Marthinussen.