For første gang i Bodø brukes kunstig intelligens i arealplanleggingen

– Hva som er den optimale løsningen for tomta avhenger av en rekke faktorer som utsikt, lys, gode utearealer, vind, reguleringsplaner og ikke minst kostnader. Nå har vi analysert forholdene for sol og vind basert på masterplanforslaget som arkitektene laget for Utviklingsområde vest tidligere i år, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS.

Kort fortalt så kan «kunstig intelligente arkitekter» analysere seg fram til best mulig solforhold og minst mulig vindutfordringer for området før man setter i gang med byggeprosjektet.

– Det handler om å bidra til de beste sol- og lysforhold for de som skal bo i området. Hensikten er også å se hvilke utfordringer vi har med vind med tanke på plassering av bygg og høyde, sier Engseth.

 

Rekordraske analyser

For arkitekt Søren Arentsen i Schmidt Hammer Lassen bidrar programvaren Spacemaker til å kunne utforske og prøve forskjellige typer bebyggelsesstrukturer og få raske svar på vind- og solforhold på bakkeplan ved Utviklingsområde vest.

– Dette gjør at vi i planleggingen kan sikre mer attraktive uterom. I Bodø er det sol og vind vi har fokus på. Forskjellen i arbeidsprosessen er hurtig respons fra Spacemaker på endringer i byggenes plassering slik at vi raskt kan vurdere dem i forhold til lokale klimatiske forhold, sier den danske arkitekten.

Programmet til det fremadstormende norske gründerselskapet Spacemaker kommer med mengder av forslag basert på rekordraske analyser av plantegninger og klima i et område.  Deretter lager programmet analyser i sammenheng med eksempelvis gjennomsnittlige vindforhold eller solforhold på ulike tidsrom i løpet av et år i området.

– Vi har analysert forholdene for vind og sol på datoene 23. mars, 23. juni og 1. september. Allerede nå ser vi at det er utfordringer med vind der eksempelvis Prinsensgate møter Moloveien når vinden kommer fra øst. Dette gjør at arkitektene kan tenke annerledes i det videre arbeidet med masterplanforslaget for å redusere vindbelastningen, sier Engseth.

 

Idéen startet med et problem

Spacemakergründer, administrerende direktør og arkitekt Håvard Haukeland forteller at idéen om å lage et datastyrt analyseverktøy for eksempelvis vind, støy og solforhold startet da han selv satt med dagens metoder og verktøy for å analysere.

– Jeg ble vel ganske frustrert og så problemet med dagens løsninger. Analysene jeg fikk andre til å gjøre for meg tok lang tid og når jeg kom fram til en grei løsning på det tjuende forsøket, så spekulerte jeg på hva slags løsning som ville kommet opp dersom vi analyserte 20 muligheter til, tok hensyn til enda flere elementer for å kunne forbedre ytterligere, forteller Haukeland.

Han begynte å diskutere problemet med andre. Motivasjonen var å forbedre bo- og bykvalitet, særlig på tomter hvor det er utfordrende å bygge.

– Datamaskiner er god å beregne. Spacemaker muliggjør mange forskjellige eksperters beregninger i ett program. Det handler ikke om å erstatte menneskene – men å ha ett program som kan analysere mengder av data og muligheter raskt, forklarer han.

 

Måtte endre programvaren for Nord-Norge

Haukeland forteller at Spacemaker nå er brukt to ganger i Nord-Norge. Først i Tromsø, hvor man oppdaget at programvaren ikke tok hensyn til midnattssol i beregningene. I Bodø har vinden kommet som en stor overraskelse, og programvaren er nå optimalisert både for midnattssol og for vind.

– Det er artig å jobbe med tomter i Nord-Norge der klima er en enda viktigere del med tanke på bokvalitet enn her sør. Det er mer som må hensynas, og man må tenke enda smartere. Ved å teste mange ulike muligheter på en tomt, så blir prosjektene bedre og smartere, sier han.

For det å samle forskjellige eksperters analyser og deres egne verktøy for disse i ett program, så spares tid og ressurser. Og er det noe alle vet, så er tid også penger.

– Obos har uttalt at de mener de sparte ett år i en reguleringssak med å bruke Spacemaker, sier gründeren.

 

Overrasket over vindutfordring

For arkitektene som har brukt Spacemaker for å analysere, kom det som en overraskelse at vindforholdene fra øst var mindre utfordrende enn hva tidligere man trodde for Utviklingsområde vest.

– Det blåser mest fra østlig retning, men det er vindene fra vest og nordøst som skaper utfordringer med hensyn til vindtunneler mellom bygningene. Disse vindene er typisk i sommerperioden, forteller Arentsen.

Han forteller videre at det er arkitektene som skal stå for den kreative prosessen, mens Spacemaker simulerer de faktiske og aktuelle lokalklimatiske forholdene.

– Utfordringene for oss er at programmet kun håndterer enkel geometri, så vi har et høyt abstraksjonsnivå når vi jobber. Samtidig blir vi utfordret ved å ikke bare kunne la oss styre estetisk. Vi bruker Spacemaker til å skape en velfungerende og attraktiv masterplan for Utviklingsområde vest gjennom å integrere programvaren i designforløpet. Det er jo estetikk på et annet plan, sier Arentsen.

Han mener Spacemaker er et viktig verktøy for å forutse om valgene og endringene som tas underveis i designprosessen av Utviklingsområde vest fungerer.

– Så vet vi dette og er tryggere på at prosjektet er så godt vi kan få det til å bli, før vi setter i gang med byggeprosjektet, sier arkitekten.