Han skal få flyktninger i Bodø i arbeid

For 36-åringen kjenner bedriftskulturen i Norge, han vet hvordan nettverk genererer kjennskap, tillit og mindre avstand mellom mennesker. Han har kjent på det å stå på bar bakke uten kunnskap om kulturen og uten anelse om hvordan samfunnet fungerer. Derfor arrangerer han «Give a job» i Bodø 14. mai, en arena hvor flyktninger får møte næringslivet. Møtestedet blir på Radisson Blu og i Stormen.

– Det er helt avgjørende at vi får med oss bedrifter og mennesker som har et lokalt nettverk. Jeg vet selv hvor utfordrende det er å få seg en jobb i Norge, men også hvor mye det betyr. Det handler ikke bare om ett menneske, men det får ofte ringvirkninger for hele familien og åpner mange dører inn til det norske samfunnet, sier Shaqura.

Han forteller om egne erfaringer, drivkraften bak «Give a job». Og hvordan det å koble næringslivet og flyktninger skaper muligheter.

– Dette er integrering i praksis. Og for å integrere må vi inkludere. Fellesskapet i Norge er større enn oljen, vi har foreninger for det meste. Nettverk spiller en enormt stor rolle for å komme seg noen vei, og det er dette flyktningene som kommer til Norge mangler, sier Shaqura.

Sotrør og dører i ansiktet

Shaqura beskriver hvordan det er å sende inn en søknad på en jobb man er godt kvalifisert for, men hvor en potensiell ansettelsesprosess stopper opp i det en arbeidsgiver leser navnet bak søknaden.

– Hvem ville du innkalt på jobbintervju av Aiman Shaqura og Arne Morten Knutsen om du skulle velge én av oss? I Norge har undersøkelser vist 30 prosent diskriminering bare på grunn av navn, og når mennesker opplever avslag etter avslag, så skjer det noe. Mange gir opp, sier gründeren som selv kom som til Norge som flyktning og som selv har opplevd å bli kalt sotrør og fått dører slengt i fjeset.

– Jeg fikk tak i noen julenek som jeg skulle selge, tror jeg var elleve år. Jeg sto på torget uten å kunne Norsk, uten å kjenne noen og fikk ikke solgt noen ting. Det var da jeg bestemte meg for å ta julenekene på et hullete akebrett og gå fra dør til dør.

Noen kjøpte julenek, andre slengte døra i fjeset hans og ba han om å reise tilbake til Sahara.

– Til slutt fikk jeg solgt alle nekene, smiler Shaqura.

Vil bruke erfaringen

Shaqura fortsatte å jobbe. Med alt fra å pusse sko til å ha fem forskjellige jobber på videregående.

– Før skolen ryddet og vasket jeg REMA-butikker, og etter skolen jobbet jeg på Burger King. I helgene var jeg støttekontakt og svømmevakt.

Pengene brukte han til å finansiere økonomiutdanning i Oxford, og i dag omsetter bedriften hans for godt over 100 millioner kroner. Nå vil han bruke egen erfaring og kunnskap om det norske samfunnet til å hjelpe andre gjennom «Give a job».

– Vi hopper over ledd som NAV og søknader på epost. Vi kutter ut alle mellomleddene, uten at jeg sier at de er i veien. Det handler om mennesker som treffes. Dette er en ny arena hvor vi igangsetter en prosess, lar folk møtes og bli kjent. Vi korter ned passivitetstiden fra å komme inn i samfunnet for flyktninger.

For det er ikke alltid like enkelt å skjønne spillereglene i Norge.

– Det merkes i alt fra bolig, jobb og kommunikasjon. Gjennom «Give a job» får flyktninger nettverk, de møter arbeidsgivere som ser forbi navn og gebrokken norsk. Skal du lykkes i Norge handler det ofte om hvordan du takler motgang og at du ikke gir deg til tross for mange avvisninger, sier gründeren, som mener Norge kan deles i to.

– De med jobb og de uten. Har du ikke jobb, blir du stående utenfor. I det øyeblikket du har en jobb, får du nettverk, venner og blir en del av samfunnet. «Give a job» handler om å se at mennesker er ressurser og ikke en belastning, og innvandring lønner seg først når de slipper til, sier Shaqura.

– Kjenner meg igjen

For Orient Holding-gründer Stephen Fu var historien og idéen til Aiman Shaqura spennende og inspirerende.

– Det er helt klart at jeg skal gjøre det jeg kan for å bidra med mitt nettverk når «Give a job» arrangeres i Bodø. Jeg har allerede begynt å ringe rundt i mitt nettverk. Dette er utrolig viktig, og jeg kjente meg igjen i historien og i drivkraften til Aiman. Jeg har vært der selv, sier Fu.

Han forteller om en familie som reiste til Norge på 70-tallet, ikke som flyktninger, men med en drøm om å lykkes.

– Selv om mitt utgangspunkt er annerledes enn for Aiman, så har jeg kjent på annerledesheten. Jeg vet ikke hvor mange ganger navnet mitt, som har to bokstaver i seg, har blitt stavet og uttalt feil. Og jeg kjenner igjen dette med å ikke gi opp, men å måtte stå på og gi jernet i enhver jobbprosess, forteller Bodø-gründeren.

For Fu ble direkte kontakt med bedrifter en suksessfaktor.

– Jeg har taklet utfordringene ved å være veldig offensiv. Og jeg minnes jeg skrev søknad og CV, tok på meg dressen og leverte den personlig. Dette var ikke vanlig i 1991 og både direktøren og personalsjefen ble positivt overrasket. Jeg snudde skepsisen med et personlig oppmøte, sier Fu.

Han mener det er viktig at man ikke bare slipper inn flyktninger i Norge for å være snill.

– Slipper man inn folk til Norge bare for å være snill, men ikke som ressurser, da er vi på gal vei. Vi behøver arbeidskraft i nord, og nå må vi gripe muligheten, sier Fu.

– Vi er med

For markedssjef Karoline Nilssen (27) i Hundholmen Byutvikling var «Give a job» noe som sto i samsvar med det samfunnet bedriften ønsker å oppnå i Bodø.

– Vi ønsker å være med på å skape et inkluderende samfunn, og vi ønsker å være en tilrettelegger for at mennesker med ulike ressurser og erfaringer skal kunne utnytte sitt potensiale. Både Stephen Fu og Aiman Shaquras historier er gripende, og får oss til å skjønne viktigheten av å legge til rette for nettverksbygging. Og ikke minst hvor viktig det er å gi flyktninger muligheten til å møte næringslivet ansikt til ansikt, sier Nilssen.

Hundholmen Byutvikling kommer til å stille med stand på Radisson Blu. Nilssen oppfordrer bedrifter i Salten til å gjøre det samme.

– Vi ønsker å være med på å gi disse menneskene positive erfaringer som de kan vokse videre på, og hvem vet – kanskje vi møter vår neste medarbeider. Det handler om å være åpen, se ressursene framfor et fremmed navn og bidra i nettverksbygging. Jeg håper virkelig bedrifter i Salten tar ansvar og er med på å skape det samfunnet vi ønsker å ha i fremtiden, sier hun.