Hundholmen Byutvikling : Bodø i utvikling

Bodø i utvilking.

I juni i 1807 ankom den første Christian Albrecht von Jackhelln (23) Hundholmen. Ålborgeren hadde gått i handelslære i det kjente forretningsforetaket Tutein & Co i København.

Gjennom hans virke der kom han i kontakt med forretningsmenn fra Trondheim. Disse tilbød han jobb som handelsbetjent ved det Trondhjemske Fiskeri og Handelsetablissementet på Hundholmen i Salten.

Ved ankomsten endret han sitt navn til Christian Albrecht Jakhelln, og viste derved at han ønsket å tilpasse seg sine nye omgivelser.

I 1812 overtok han som faktor leder for virksomheten, bare 28 år gammel, etter at hans forgjenger faktor Geelmuyden forlot byen til fordel for Bergen. I 1828 fikk han overta selskapet og kjøpte ut eierne fra Trondheim. Hundholmen ble hans første eiendom og handelsetablissementet hans første virksomhet. Siden har det gått seks generasjoner. Eiendommene har blitt flere, virksomheten og byen har utviklet seg.

Hundholmkompaniets hovedbygning med have og brygger med jekteoppsett. I venstre billedrand Storgaten 34, Christian Jakhellns privatbolig bygget like før 1820. Så bakklandsstuene ”Størhuset” og Bøkkergården. Kopi laget av Sofie Jakhelln f. Bachke ca. 1930, etter originaltegning av Mathias Mathisen 1819. (Originalen eies i dag av Morten Chr. Jakhelln – 6. generasjon).

Bodø ble by

Mathias Bonsak Krogh var den første biskopen for Nordlandene og Finnmaken (Hålogaland bispedømme). Han satt på Stortinget i 1815-1816, og der arbeidet han blant annet for å bryte bergenskjøpmennenes monopol i nordlandshandelen. Dette førte til at det ble gitt kjøpstadretter til faktoriet Hundholmen i 1816, og Hundholmen endret samtidig navn til Bodø.

Lovutkastet som ga Bodø bystatus ble sanksjonert av kongen den 20. mai 1816.

I 1860-årene kom sildetiden. Innbyggertallet ble nesten femdoblet på 20 år, fra 519 innbyggere i 1865 til 2695 i 1885. Byen ble bygget ut med ruteformede kvartalsreguleringer, med forholdsvis brede lange gater som gikk noenlunde parallelt med strandlinjen og gjennomgående smalere tverrgater som gikk omtrent vinkelrett mot dem.

Den nåværende Hålogalandsgata ble regulert inn i 1931. I østre del av byen, ble Rensåsen regulert til park.

Bodø by etter bombingen.

Krigen

Den 27. mai 1940 ble Bodø bombet av tyskerne. Det hele sto på i bare et par timer, men Bodø var et eneste stort flammehav og 15 mennesker mistet livet. Før bombingen var byens folketall 6 283, fordelt på 718 hus. Den 1. januar 1941 var innbyggertallet sunket til 3 576, fordelt på 338 beboelseshus.

På grunn av den prekære boligsituasjonen, besluttet formannskapet i juli 1940 å oppføre brakker for de husløse. En foreløpig reguleringsplan ble utarbeidet av arkitekt Kristofer Lange, og godkjent i formannskapet allerede 2. august 1940. Året etter bombingen av Bodø begynte «Svenskbyen» å reise seg.

Den første reguleringsplanen ble stadfestet i august 1941. I planen ble det bestemt at det i sentrale bystrøk, vest for Bankgata, var murtvang.

Det skulle være tre-etasjers bebyggelse i lukket karré opp mot Dronningensgate, og dels mot Kongensgate. Området utenfor dette var regulert som åpen trebebyggelse. Hele planen var uten tomtedeling, det ble først tatt stilling til tomtegrensene i forbindelse med reguleringsplan som ble stadfestet 3. februar 1943.

Prosjektet «Ny by– Ny flyplass». Foto: Nordland Fylkeskommune.

Flybyen Bodø

Bodø lufthavns historie starter med andre verdenskrig, da britiske Royal Air Force fikk bygd en alliert feltflyplass av planker. Flyplassen ble bygd på dugnad, og byggeperioden var fra 14. mai 1940 til åpningen 26. mai samme år. Flyplassen ble bombet dagen etter åpningen, av det tyske luftvåpenet Luftwaffe. De overtok og forlenget flystripa til 1200 meter – også den av planker.

I 1950 ble det offentliggjort at Samferdselsdepartementet ønsket å bygge ny lufthavn i Bodin kommune, straks sør for Bodø. Da måtte én skole, 16 boliger og 14 uthus flyttes. En ny 2000-meters rullebane sto ferdig 25. april 1952. Flyplassen skulle være kombinert sivil og militær, og den fikk NATO-standard etter nok en utvidelse på 1960-tallet. Flyplassen har vært sentral i utviklingen av det moderne Bodø.

Ny by - ny flyplass

Nå er Bodø ved et nytt vendepunkt. Etter at Bodø har vært vertskap for Forsvaret i 60 år, og jagerflyene har vært en stor del av byens identitet, var det en stor skuffelse da kampflybasen ble anbefalt flyttet til Ørlandet i 2011.

Depresjonen ble imidlertid kortvarig, da kommunen valgte å heller se på mulighetene. Nå er vi godt i gang med å få flyttet flyplassen lengre mot sør. Dette vil frigjøre et kjempestort landområde midt på Bodøhalvøya, og dermed gi en fantastisk mulighet til å utvikle byen videre inn i de neste 100-årene.

Hundholmen Byutvikling utenfor Jakhelln Brygge.

Hundholmen Byutvikling AS

Bodø har altså vært i en rivende utvikling de siste 200 årene. Byen er full av optimisme og vekst. Og hele tiden har Jakhelln-familien vært med. Fra Christian Jakhelln (23) kom fra Ålborg til Etablissementet på Hundholmen i Salten i 1807, til vi med Hundholmen Byutvikling AS nå tar et nytt steg i utviklingen av oss som byutvikler og eiendomsaktør.

Med etableringen av Hundholmen Byutvikling AS ønsker vi å fokusere og profesjonalisere vår virksomhet. Vi ønsker å ta et større ansvar, ta initiativ og være med på å utvikle sentrale deler av Bodø. Vår virksomhet har vokst gjennom våre utviklingsprosjekter. Vi har drevet vår virksomhet gjennom 6 generasjoner og vi har et generasjonsperspektiv på det vi gjør.

Hundholmen Byutvikling skal bidra til at byen og samfunnet blir inkluderende, trygt, robust og bærekraftig.

Byen vår er til for at menneskene der kan leve gode liv og utvikle seg både økonomisk og sosialt.

Dette skal vi gjøre gjennom:

  • Boliger i sentrum som folk har råd til
  • Moderne, smarte og framtidsrettede næringslokaler hvor du kan sykle på jobb
  • Vi skal bidra til et aktivt og levende sentrum gjennom å delta i oppstart av grunder-virksomheter, etablering av markedsplasser og gjøre byen god for barn.
  • Vi skal bidra til å markedsføre byen vår og tiltrekke oss nye virksomheter og mennesker.
  • Våre leietakere blir hos oss fordi vi gjør ting enkelt, fleksibelt og hyggelig.
  • Vi er nysgjerrige, entusiastiske, redelige og har masse humor.
  • Et godt liv i byen…