Jump to content
| 16/12/25

– Mobilfri byggeplass ga bedre miljø, økt sikkerhet og sterkere samhold

Etter å ha testet ut mobilfri byggeplass på flere av prosjektene i Jakhellngården, sitter Hundholmen Byutvikling og Elektro i Bodø igjen med ett tydelig funn: Når mobilen legges bort, løftes både hodene og arbeidsmiljøet.

Det er Arve Pedersen, direktør for utleie og relasjon i Hundholmen Byutvikling, og Einar Jørgensen, leder for Elektro i Bodø, som forteller om erfaringene etter pilotprosjektet, der håndverkere ble oppfordret til å jobbe uten mobiltelefon i arbeidstiden. 

Einar Jørgensen og Arve Pedersen
Leder for Elektro i Bodø, Einar Jørgensen og direktør for utleie og relasjon i Hundholmen Byutvikling, Arve Pedersen kan fortelle om bedre arbeidsmiljø, høyere sikkerhet, mer samhandling og folk som løfter blikket og snakker sammen. Nå ønsker Hundholmen Byutvikling å videreføre pilotprosjektet «mobilfri byggeplass» videre i andre prosjekter. (Foto: Christine Karijord)

– Effektiviteten har gått ned i bransjen, tror mobilen er del av årsaken

Pedersen beskriver bakgrunnen for pilotprosjektet som todelt. Både et ønske om høyere produktivitet, og et bedre arbeidsmiljø. 

– Vi har sett at det brukes altfor mye tid på mobiler. Det kan være tre personer som plutselig sitter 20 minutter og scroller på Instagram i arbeidstiden. Og når alle sitter bøyd over skjermen i lunsjen, er det ingen som snakker sammen. Det skaper et kaldere arbeidsmiljø, sier han. 

For Pedersen handler tiltaket om å gjenvinne noe av fellesskapsfølelsen han mener har gått tapt. 

– Den gleden vi hadde før, entusiasmen på byggeplassene – den savner vi. Og når folk løfter blikket, begynner å snakke sammen og dele historier, ja da kommer den gradvis tilbake, sier han. 

Økt samhandling og bedre trivsel

Ifølge både Pedersen og Jørgensen var det særlig samhandling og trivsel som pekte seg ut som de klare gevinstene av mobilfri byggeplass. 

– Mange av entreprenørene fortalte i ettertid at effektiviteten var noe vanskelig å måle direkte, men at det de kan måle, er økt samhandling. Det ble observert at folk snakket mer sammen i prosjektene og under lunsjen, at de blir bedre kjent og at det oppstår et helt annet miljø, sier Pedersen. 

Jørgensen nikker gjenkjennende. 

– Jeg har sett seks ansatte i en bedrift sitte rundt et kantinebord uten å si et ord, alle med hodet ned i skjermen. Man mister humoren, historiene og etter hvert evnen til å lese og forstå hverandre. Mobilen gjør oss mer fraværende, både sosialt og faglig, sier han. 

CNK 6197
Denne gjengen jobbet sammen med fokus på å la mobilen få mindre plass, noe som innebar å ikke gå inn på sosiale medier eller nyheter under arbeidsdagen. – Vi var alle veldig omforent om dette, og trodde det ville skape en mer sosial arbeidsdag samt høyere effektivitet og bedre fokus i arbeidet. Noe det gjorde, sa CEO Arve Pedersen. (Foto: Christine Karijord)

– Ikke forenlig å se på Netflix og koble stikkontakter

For Elektro i Bodø er sikkerhetsperspektivet veldig viktig.

– Vi jobber med strøm, i høyden og i situasjoner som krever full oppmerksomhet. Mobil og nettbrett er en del av dagens digitale verktøy, og vi har oppgaver som skal løses med disse, men vi kan ikke tillate oss at disse verktøyene distraherer medarbeiderne og skaper farlige situasjoner, sier Jørgensen. 

Han har opplevd at enkelte tror at det er mulig å multitaske, og at effektivitet handler om å kunne gjøre flere ting samtidig. 

– Det har jeg liten tro på. Det er alvorlig hvis noen tror det er forenlig å både se på Netflix og koble stikkontakter, sier Elektro-lederen.  

– Dette er et samfunnsproblem

Både Pedersen og Jørgensen peker på at såkalt mobilavhengighet ikke bare handler om én generasjon. 

– Vi må slutte å skylde på generasjon Z. Dette gjelder alle aldre, også godt voksne. Det er et samfunnsproblem, sier Pedersen. 

Jørgensen viser til tydelig økning i sykefravær knyttet til psykisk helse de siste årene, både i arbeidslivet og i helsestatistikken. Og mener det er flere som sliter med stress, konsentrasjonsvansker og sosial uro nå, enn for 20 år tilbake. Han peker på skjermbruk som en mulig forklaring.

– Mye tyder på at skjermbruk og konstant påvirkning fra mobilbruken bidrar til økt stress. Folk går hjem og føler ikke at de får gjort jobben sin, fordi man hopper mellom hundre avbrytelser daglig. Hodet får aldri hvile, sier Jørgensen. 

Han mener også at skjermen har en sosial pris. 

– Vi mister noe av det viktigste i arbeidslivet, nemlig evnen til å lese mennesker, bygge relasjoner og være til stede. Når du ikke møter blikk, ikke følger med på kroppsspråk og ikke trener på den sosiale delen, så blir terskelen for samhandling høyere. Det gjør noe med både trivsel og trygghet, og ikke minst arbeidsmiljøet, sier Jørgensen. 

Motstand – men stor støtte etterpå

Da forsøket med mobilfri byggeplass ble innført, fikk alle på prosjektet si sin mening. 

– Noen syntes det var dumt. Andre mente det var helt greit. Mens etterpå sier alle at det har vært veldig bra. Det som skjer, er at folk begynner å bry seg mer om hverandre. Det blir et hyggeligere arbeidsmiljø, sier Pedersen. 

Også sikkerheten opplevdes som bedre. 

– Noen på prosjektet rapporterte om bedre arbeidsro og mindre stress, sier Pedersen. 

Begge lederne mener mobilfri praksis bør vurderes av hele bransjen. 

– Det er ikke så vanskelig. Legg mobilen vekk. Eller skru av alle varsler fra alle unødvendige apper inntil arbeidsdagen er over. Ikke la mobilen stjele matpausen, konsentrasjonen og oppmerksomheten, sier Jørgensen. 

Pedersen mener byggherrer bør ta en tydelig rolle. 

– Arbeidsgivere ønsker dette, men er redde for å være strengere enn konkurrentene. Derfor mener jeg bransjen bør stå samlet. Det normaliseres når alle har samme holdning, sier Pedersen. 

Mobil på jobbmodus
Mobiltelefonen i jobbmodus, uten varslinger fra sosiale medier, bidro til økt konsentrasjon og færre avbrytelser i løpet av arbeidsdagen. (Foto: Christine Karijord)

Vil fortsette med mobilfrie byggeplasser

Pilotprosjektet har gitt så mange positive erfaringer at Hundholmen Byutvikling ønsker å gjøre mobilfrie byggeplasser til en mer permanent praksis – ikke bare som et eksperiment, men som et verktøy for å styrke både arbeidsmiljøet og kvaliteten i prosjektene. 

– Bedre miljø, høyere sikkerhet og forhåpentligvis bedre effektivitet. Men først og fremst skaper det lojalitet, engasjement og stolthet i det vi holder på med. For det er dette som skjer når folk blir mer til stede og bryr seg om hverandre, sier Pedersen. 

Både han og Jørgensen mener mobilfri praksis også kan bidra til å gjenvinne yrkesstoltheten som mange i håndverkerbransjen kanskje savner. 

– Når du er koblet på arbeidsoppgavene og på folkene rundt deg, så får du tilbake det som gjør at du faktisk vil på jobb. Det er ikke bare et spørsmål om tempo og produktivitet – det handler om å skape en arbeidsplass folk er stolte av å være en del av, sier Jørgensen. 

Målet framover er å gjøre mobil-tiltaket enklere å innføre. 

– Det handler ikke om å forby alt, men om å bygge gode vaner og en god kultur. Og erfaringene våre nå, viser at det fungerer, sier Pedersen.

Les også: Mobilfri byggeplass – uten nettsurfing og sosiale medier