Nå har André landet i Bodø-byen og i Hundholmen Byutvikling

Vi møtes på en av byens kafeer. Rundt oss står det barnevogner, kaffekopper på bordene, vi hører latter og småprat. Og i mens sola smått bryter igjennom gardinene, må vi myse litt mens vi snakker om livet, rollen som småbarnsfar og kanskje det André liker aller best å fylle hverdagene med, akkurat nå.

- I denne fasen av livet er det familien min som er nummer én. Kona mi Kristine som jeg giftet meg med i 2018, og de to små barna våre Hedda på ett og Nikolai som snart blir fire. Vi er en fing gjeng, smiler André.

Han videre forteller om jobbtilbudet i Oman, og et frieri som lå der bak i tankene, men som plutselig ble framskyndet og veldig aktuelt.

- Vi skulle flytte ut av Norge for to år og det å være gift sikret at vi fikk være sammen hele den tiden. Så vi ble enig. Bestemte oss i bilen en dag på vei til Sverige. Overrasket familie og venner på en bursdagsfest. Og det er fint å være gift. Jeg har ei bra dame som tar ting på sparket, som er en flink mamma, og som er med på det meste. Vi er veldig samstemt og er som regel enig om ting, og hvis ikke, så diskuterer oss fram til løsninger sammen. Jeg hadde nok ikke reist til Oman uten henne, sier André.

Jobboppdraget via teknologibedriften Kongsberg Defence & Aerospace har satt spor i André. Uten tvil. Som et skille i karrieren etter sju år i forsvaret og flere år i bedriften Tom Staurbakk AS som elektriker. Og det eneste han visste når han fikk jobbtilbudet, var at Oman er verdens eneste land på O og at det ligger i Midtøsten.

- Jeg ble nok mer åpen etter årene i Oman, og har innsett at vi nordmenn ikke er så åpne som vi selv liker å tro. Jeg møtte både min egen og andres iboende skepsis under oppholdet da vi hadde besøk. Som når vi blir stoppet i utlandet, så tror vi automatisk at noen skal selge oss noe eller svindle, sier André.

Han forteller om tilfeldige møter med folk som har endt opp i middager og vennskap, om et land som egentlig minner mer om Norge enn man skulle tro. At et valg om å ikke legge begrensninger på seg selv og heller ta noen sjanser – faktisk resulterte i to mer fargerike år.

- Jeg får mye energi av å møte folk. Og i Oman er det en veldig fin kultur med åpne og tolerante mennesker som aksepterer andre kulturer og religioner på en annen måte enn landene rundt, som er nokså strenge sammenlignet. Og som i Norge har de en fin kystlinje, masse uberørt natur. Det er lite høybebyggelse i hovedstaden Muscat, og ca. 4 millioner innbyggere. Og der vi har fjell har de strender, forteller André.

Vi spoler tilbake til André 19 år, til forsvaret og årene i livet der han virkelig fikk lære struktur. Der han kom han seg i god fysisk form og fikk en mer definerende start på voksenlivet. Der André fikk opplevde fordelene av å komme seg bort fra det vante livet, og kjenne på nye impulser. Der det å være uten nettverk bidro til at han ble mer selvstendig.

- Etter selv å ha gjennomført førstegangstjeneste og jobbet med vernepliktige over mange år, har jeg sett hvor stor utvikling dette året kan gi. For min del ble det definerende for voksenlivet. Med dagens behov for antall vernepliktige, er det kun de mest motiverte som gjennomfører førstegangstjeneste i forsvaret. Jeg tror mange av de som ikke ønsker seg inn i forsvaret, kanskje er de som ville hatt størst utbytte av et år med faste rammer og struktur, mener André.

Og som elektriker, lærte André at han kunne mer enn han trodde. I en ganske spesiell bransje hvor mye av jobben foregikk langs og på rullebaner for Avinor, med ansvar for belysning langs taxe- og rullebaner – Og andre ganger lyssetting inne i tunneler.

- Jeg startet som lærling i voksen alder, byttet jobb og kom inn i elektrobransjen mange år etter jeg gikk utdanningsforløpet. Trodde det skulle bli tungt å ta opp ting, men det gikk fort og jeg fikk raskt mye ansvar.

Så ble det teknisk fagskole. Enda mer påfyll og kunnskap.

- Det har tidvis gått i ett, smiler André.

Han forteller at det før unger og hus, ble brukt mye fritid på kiting. Både på snø og på vann, gjerne sammen med Kristine. At det ble investert i masse utstyr og at begge tok kurs mens de var i Oman. En aktivitet André ønsker å ta opp når det er rom i hverdagen igjen.

- Nå går det meste av fritiden til oppussing, smiler André.

En hobby og etterhvert lidenskap som har fulgt André siden 2011 da han kjøpte sin første leilighet. Han beskriver oppussings-prosessene nærmest som ”blod på tann” gjennom nyoppdagelser, inspirasjon og et utløp for kreativitet.

- I fjor, da vi kjøpte et renoveringsobjekt, hadde vi først mål om å komme oss inn i huset til Heddas fødsel. Det endte med tre måneder hos svigers før vi flytta inn i september. Vi reiv ned ALT til bare stavene, forteller 36-åringen.

Ny stue, nytt kjøkken og nytt elektrisk anlegg.

- Gleden med å pusse opp handler om selve utførelsen etter nokså nøye planlegging. Det er givende, men jeg må innrømme at det også kan bli litt overveldende når prosjektet er såpass stort som et helt hus, og særlig når man ikke har mulighet til å slippe det litt. Men så har jeg en veldig raus kone som ser verdien i prosjektet vi har pågående. Det er lite masing og krav, og hun tar seg ofte av ungene mens jeg holder på. Så nå tar vi rom for rom, forteller André.

Han forteller at han er en type som liker å få ting til å fungere, at han er glad i å finne løsninger og har en grunnleggende forståelse for det tekniske.

- Jeg er nok en som lærer fort. Og når jobben i Hundholmen Byutvikling dukket opp som en mulighet, tenkte jeg det var en sjanse som ikke kommer så ofte. Jobben som teknisk sjef gir meg mulighetene til å gå inn i detaljer, og samtidig se helheten og vite hvorfor. Det liker jeg, sier André.

Han opplever kollegaene rundt seg som dyktige og dedikerte, og opplever at Hundholmen Byutvikling er en bedrift fremst i skoene.

- Jeg har blitt godt mottatt. Vi jobber under en flat struktur, tett på hverandre i et arbeidsmiljø som er veldig trygt, samtidig som hverdagen er dynamisk og utfordrende. Jeg liker at det skjer ting, for noe av det verste jeg vet er rent rutinearbeid. Da kjeder jeg meg, ler André.

Hva gjør deg glad?

- Å dele fine opplevelser med de jeg er glad i. Å se barna vokse opp og lære nye ting. Et bad i havet. Å se Bodø/Glimt vinne på Aspmyra.

- Når blir du sint?

- Jeg blir sint av urettferdighet. Jeg kan bli sint hvis andre behandles urettferdig eller hvis jeg selv utsettes for urettferdighet. Ellers blir jeg ikke så ofte sint. Jeg kan ha en veldig lang lunte, men er det noe som krysser grensen for det jeg står for – så sier jeg i fra.

- På tampen, hvem er du som person med egne ord?

- Dette spørsmålet er kanskje det verste jeg vet. Det er rett og slett vanskelig å sette en merkelapp på meg selv. Det er mye mer interessant å høre hva andre oppfatter. Men jeg kan si at jeg har hatt en trygg og god oppvekst med stabile familieforhold. Jeg var aktiv og spilte fotball, gikk på ski og sto på snowboard og vannski. Satt pris på båtlivet. Og barndommen min, den har jeg tenk å gi videre til mine egne barn, så når vi skulle etablere oss – så jeg for meg min egen barndom, avslutter Andre, vel landet i Bodø-byen.