Nye lokaler for effektivitet og samarbeid

Kunnskapsparken er en regional innovasjonsaktør som jobber med analyser, inkubasjon og næringsutvikling i Nord-Norge. Og har vært leietaker hos Hundholmen Byutvikling i Jakhellngården i en årrekke. 

– Jeg opplever faktisk ganske høy FOMO (Fear Of Mising Out) her nå. Folk vil være her, fordi det skjer noe hele tiden. Det er utvikling, ideer og energi i rommet, smiler Bullvåg. 

Ikke bare for syns skyld

Renoveringen av lokalene var ikke bare et estetisk løft. Den kom fordi Kunnskapsparken var i ferd med å vokse ut av sine egne strukturer. 

– Vi hadde for mange enkeltkontorer og for lite fleksibilitet. Møterommene var feil plassert, og kapasiteten stemte ikke med behovet. Når du i tillegg skal være vertskap for inkubatorbedrifter med høy gjennomstrømming, så må lokalene kunne endres raskt, sier Bullvåg. 

Hundholmen Byutvikling tok prosjektet fra plan til gjennomføring. Samarbeidet med Kunnskapsparken var tett. 

– Å pusse opp et bygg i full drift er aldri enkelt. Her snakker vi to og en halv flytting. Noe måtte midlertidig på lager, noe i midlertidige lokaler, og så tilbake igjen flere runder. Alt foregikk mens virksomheten skulle gå som normalt. Det krevde dialog, sier direktør for utleie og relasjon, Arve Pedersen. 

Nye spilleregler for samhandling 

Å oppgradere lokalene handlet ikke bare om fysisk plass. Endringen krevde også etablering av nye arbeidsmåter. 

– Når du går fra enkeltkontorer til mer åpne løsninger, må du også definere hvordan vi jobber sammen. Det skjer ikke av seg selv, sier Bullvåg. 

Derfor ble det utarbeidet konkrete og praktiske retningslinjer for arbeidshverdagen. Som hvor man tar en telefon, eller hvor man går dersom man skal snakke lenge. 

– Vi forsøker å forsterke uformell samhandling og ha regler for hvor det skal foregå, og i tillegg gi muligheten for konsentrasjonsarbeid. Alt dette har vi løst gjennom soner: Arbeidssoner for fokus, smårom og telefonsoner, og møterom for idéutvikling og fagarbeid i grupper, sier Bullvåg. 

Det handler ikke om å være musestille, men om å ta hensyn. Målet er ikke for reglenes skyld, men forutsigbarhet.

– Vi ønsker et kontorlandskap der samarbeid skjer naturlig, men uten at det går på bekostning av arbeidsro. Når alle vet hva som gjelder, blir arbeidshverdagen enklere. Da kan vi bruke energien på det vi skal gjøre, og alle kan jobbe godt, sier lederen. 

Trivsel som strategi

Plasseringen av arbeidssoner er gjort med omhu. Team som jobber tett, sitter tett. De beste lysflatene der det er utsikt brukes aktivt. 

– Lys og rom påvirker menneskers energi. Vi vil at folk skal ha lyst til å komme hit. Og det opplever jeg nå at de har. Jeg opplever som sagt høy FOMO her, og sånn vil jeg det skal være. Når du er borte en dag, føler folk at de går glipp av både utvikling, idéer og det sosiale limet. Det er et kvalitetsmål i seg selv, sier Bullvåg. 

I dag er også lunsjen en viktig kulturbygger.

– Lunsjen er et daglig møtepunkt som bygger kultur. Den deler vi her. Midt i lokalet. Det er en arena uten agenda, men med stor verdi. Særlig for de unge ansatte som skal inn i arbeidslivet, sier Bullvåg. 

Ingen faste stoler. Ingen «her pleier jeg å sitte». 

– Det blir fellesskap av sånt, sier kunnskapspark-lederen. 

Fleksibilitet for inkubatorer og storkunder

Kunnskapsparken jobber med et bredt spekter av aktører. Fra små gründere som er i startfasen, til noen av landets største næringslivsaktører. Til enhver tid har inkubatoren mellom 70 og 90 bedrifter som utvikler forretningsmodeller, tester produkter eller skalerer virksomhet. 

I tillegg leverer Kunnskapsparken analyser, prosjekter og rådgivningstjenester til både regionale og nasjonale kunder – fra Equinor og Norges Bank til mindre havbruks- og fiskeribedrifter langs kysten. 

Arbeidet, forteller Bullvåg, krever hyppige møter, workshops, veiledningssamtaler og digitale intervjuer. Det betyr at lokalene til Kunnskapsparken må kunne skifte funksjon i løpet av minutter – uten friksjon. 

– Vi kan ha en veiledningsøkt med to gründere det ene øyeblikket, og et større arbeidsmøte med 20-30 personer det neste. Det er del av oppdraget vårt, og derfor måtte lokalene bygges slik at de faktisk tåler og legger til rette for variasjonen, sier Bullvåg. 

Gjenbruk som prinsipp

Renoveringen har også hatt et betydelig miljømessig og økonomisk perspektiv. I stedet for å kjøpe alt nytt, ble alt av inventar gjennomgått og vurdert. Hva kan brukes videre, hva kan tilpasses, og hva er faktisk helt utslitt?

– Vi har gjenbrukt alt som hadde mer å gi, og vi har resirkulert det som var utslitt. Både økonomisk og miljømessig fornuftig, sier lederen. 

Det betyr at hver kontorplass i dag består av mellom fem og 25 gjenbrukte elementer. Alt fra stoler og bord til belysning og oppbevaringsløsninger. Det som ikke lenger holdt standard, ble enten gitt videre, reparert eller levert inn gjennom godkjente avfalls- og gjenbrukstjenester hos Iris. 

– I tillegg ble løsningen planlagt slik at den kan endres videre. Derfor består lokalet av modulbaserte møbler, flyttbare reoler og justerbare soner og arbeidsplasser. 

Konklusjon

For Bullvåg handler ikke resultatet av renoveringen om bare nye vegger og løsere romløsninger. 

–  Det handler like mye om arbeidskultur og arbeidsplassens utforming. Vi har fått et arbeidsmiljø som styrker trivsel og profesjonalitet. Folk har lyst til å være her og det betyr mye, sier han. 

Arbeidshverdagene beskrives som «mindre friksjon og mer flyt». 

– Er det enklere å samarbeide, er det enklere å lære. Og faktisk enklere å være leder. Vi bruker rett og slett mye mindre tid på å organisere hvordan vi skal jobbe, og har fått mer tid til selve arbeidet, sier Bullvåg. 

Han peker også på annen positiv effekt.

– Når omgivelsene støtter oppunder det vi prøver å få til, så skjer utvikling raskere. Folk deler kunnskap mer naturlig. Og for oss som jobber med å bygge og løfte andre, er det helt sentralt, avslutter Bullvåg.