Hos SIFFO blir dagene smartere og smartere

Med ti ansatte i Bodø og to i Beiarn, driver SIFFO med Lisbet Karlsen i spissen med regnskap i en bransje som har endret seg radikalt de siste 10 årene.

– Regnskapsbransjen har endret seg veldig siden jeg startet i 1985. Det meste har blitt automatisert og smartere, selv om ikke alle har greid å ta de elektroniske systemene i bruk. Noen kommer fortsatt med bilag i bæreposer, men det er ikke mange igjen av de. Og det har ingen ting med alder å gjøre, smiler Karlsen.

Hun forteller om hyller som før var fulle av permer og papirer, et tiårsarkiv som gradvis tømmes ettersom fristen for oppbevaring går ut. For papir tar plass og tid.

– Den digitale endringen gjør regnskapssystemet og prosessen enklere, mer effektiv og mer kontinuerlig. I stedet for å komme med masse bilag månedlig, eller kanskje en gang i året, kan man nå legge inn bilag fortløpende. Likevel savner jeg at kundene kom innom. Man visste mer om dem da. Utfordringer de hadde på jobb, gleder og sorger – ja rett og slett de hverdagslige tingene, sier Karlsen.

Gir råd når det trengs

SIFFO holder til øverst i Jakhellngården, alle de ansatte jobber veldig selvstendig og i perioder kan dagene bli lange. For frister i regnskapsverdenen er noe de fleste kjenner til, ikke bare de som jobber med tallene.

– Selv om vi jobber med regnskap for både mellomstore og små bedrifter, snus hverdagen vår mer og mer til atvi i større grad blir rådgivere og controllere. Når regnskapsbransjen blir mer automatisert skal vi kunne se på tallene, forstå hvor skoen trykker og komme med råd. Ser vi at det er noe som ikke fungerer, så tar vi kontakt med kunden, forteller regnskapssjefen.

Det kan være at en kunde, gjerne en nyoppstartet bedrift bruker for mye penger. Da er det viktig å gi beskjed om hva tallene viser, fortelle at det ikke kommer til å gå bra hvis det fortsetter slik.

– De fleste skjønner det, men mangler erfaringen for å se det selv. Skal bedriften gå med overskudd, så må man ikke ødsle. Et sunt regnskap er ofte nøkkelen til suksess, smiler Karlsen.

De ansatte i SIFFO kan også stille opp i møter med banken his en bedrift sliter med betalingsevnen, for å bistå dem med søknad om økt kassakreditt eller lån.

– Det at vi følger kunden til banken er en trygghet. Det handler om å kunne forklare hva regnskapet betyr, og det er ikke like enkelt bestandig, forteller Karlsen.

For tall og det å gå inn i Altinn kan være skummelt for mange.

– Vårt mål og vår jobb er å gjøre hverdagen enklere og tryggere for våre kunder, både små og store. Og vi råder kundene våre til å gå elektronisk. Det gir oversikt og man slipper skippertak, forklarer SIFFO-lederen.

Tilfeldig med tall

For Lisbet Karlsen var det ganske tilfeldig at hun havnet i regnskapsbransjen. Hun hadde det som fag på videregående skole, men tenkte ikke i regnskapsbaner når hun skulle velge yrke videre.

– Jeg var arbeidsledig noen måneder og meldte meg på arbeidskontoret, fikk jobb innen regnskap og tenkte å bli i to år før jeg tok steget videre. Nå har jeg vært her i 33 år, og ble medeier i 2001. Da blir alt fort annerledes, smiler Karlsen.

Hun trives godt i jobben, selv om det i perioder blir lange dager på kontoret. Nærmere en livsstil, som fort kan kreve mye tid i de verste periodene med deadlines og innleveringer.

– Jeg jobber vel egentlig alt for mye, men jeg har blitt flinkere til å ta meg fri når jeg kan. Automatiseringen har gjort alt enklere med tanke på tidsbelastingen et regnskap medfører. Likevel, i fjor forsøkte jeg å reise på ferie 30. juni, som er absolutt siste deadline for innleveringer for oss. Men jeg kom meg aldri hjem først, mannen min måtte hente meg her og ta meg med på flyplassen, ler SIFFO-sjefen.

For det er et tøft yrke å være regnskapsfører, ofte blir man sittende til langt på kveld i sesongen hvor vi har årsoppgjør på toppen av løpende regnskap. Særlig er våren krevende, og i juni kan mange puste lettet ut. Da er selvangivelsene innlevert.

– Vi er mer a jour nå enn før og vi har en bedre arbeidshverdag. Vet du, jeg gleder meg til det gamle arkivet vårt kan tømmes helt. Da har jeg lyst til å pusse opp kontorene her, smiler Karlsen.

Masse kunnskap ombord

Hun beskriver en arbeidsgjeng som utfyller hverandre, som besitter nøkkelkunnskap som alle har utbytte av når noe blir komplisert.

– Vi er gode på forskjellige ting her på huset, vi er flinke til å spille hverandre gode, lytte og bruke kunnskapen innad. Jeg er veldig glad i mine ansatte, og prøver å passe på at de har det bra, sier Karlsen.

Hun forteller om regnskapsbobla, når dypdykket inn i tallene og omstendighetene gjør at verden rundt forsvinner for en stund. At det ikke alltid er like enkelt å spise lunsj sammen, men at bedriften heller reiser på tur annen hvert år for å skape minner.

– I bobla tenker jeg ikke på klokka, men går inn i en egen verden. Tiden flyr av sted, så det er ikke slik at vi sitter og venter på å få gå hjem. Likevel skulle jeg ønske at vi hadde mer tid til å mingle på jobb, det blir kanskje mer av det når ting blir enda mer automatisert, smiler regnskapssjefen.

Hun poengterer etteretteligheten, og at én liten feil kan velte et stort tall-lass.

– Klart vi kan gjøre feil, men det er utrolig viktig å være nøye. Det meste kan rettes opp, men vi er mennesker og forsøker å holde tunga rett i munnen. Folk skal kunne stole ett hundre prosent på oss. Det er stor tillitt å jobbe med regnskap. Mange bedrifter legger livet sitt i våre hender, og det er viktig å hele tiden ha en god dialog – særlig med gründerbedrifter, sier Karlsen.

Hun påpeker ønsket om tett samarbeid med særlig nyoppstartede bedrifter.

– Vi ønsker gjerne at de spør oss før de gjør noe, investerer og bruker penger. Vi ønsker å ha en fremtidsrettet dialog – hva er planen nå? For vi vil så gjerne at de lykkes, smiler hun.

Viktig framsnakking

For Karlsen er det viktig å snakke varmt om økonomibransjen, få yngre mennesker til å velge økonomifag og se mulighetene.

– Før ville nesten alle i bransjen ha inn selvgående personer med erfaring, men det har heldigvis endret seg. For vi behøver å få inn yngre, gjerne nyutdannede mennesker med digital kompetanse som vi andre må tilegne oss og som ikke faller like naturlig. Den yngre garde tar automatiseringen lettere. Tenk – da jeg var barn fantes ikke mobiltelefonen engang, og heller ikke data, sier Karlsen.

Hun mener de som tar økonomiutdannelsen i dag skjønner systemene bedre.

– Heldigvis er det mindre terskel for å ansette nyutdannede nå enn før, økonomer er det alltid bruk for og vi er rigget for fremtiden, sier Karlsen.

Og er det en ting som ofte feiltolkes, så er det at regnskapsførere er trauste og kjedelige.

– Vi er ikke så trauste som folk tror. Vi er en livlig gjeng med masse humør og humor. Bildet folk har av regnskapsførere er kanskje litt forutinntatt. Men vi er arbeidsomme, og jeg tør å påstå at vi liker følelsen av å være nyttig, smiler SIFFO-sjefen.