Erlings univers

-Jeg kan nok ha et avvikende syn når et veivalg diskuteres. Dette kan noen ganger koste energi, og noen ganger blir jeg misforstått.

Erling gjør det igjen, smiler lurt. Og når han gjør det, er det vanskelig å ikke smile tilbake. For det er noe ekte med Erling, selv om han ikke alltid er like lett å forstå.

-Jeg tror ikke flertallets syn på en sak nødvendigvis gjenspeiler det optimale. Jeg tror alltid det finnes løsninger som flertallet ikke klarer å se, og da mener jeg det er viktig å forsøke å se en sak fra en annen vinkel.

Det kan være på ledersamling, når en sak diskuteres. At Erling ønsker å komme videre, finne en løsning. Det er da de kommer, forslag som både kan provosere og virke helt absurd. Men som likevel viser seg å ha hold. Når helheten kommer fram.

-Det handler om å komme videre, fremdrift når vi står litt fast. Dytte i oss i en retning gjennom løsninger som ikke enda er luftet, eller kanskje ikke sett. Det kan være eiendomskjøp, salg eller hva som helst i jobben med byutvikling.

Og det er en slags kontrovers at Erling er en sterk talsmann for den andre siden av en sak, for generelt sett er Erling ganske lavmelt. Men bak en mild, litt sjenert og følsom person, bor det en mann med sterke meninger, besluttsomhet og stor rettferdighetssans.

-I jobben min som viseadministrerende direktør i Hundholmen Byutvikling har jeg inntatt en tilbaketrukket rolle. Innadrettet mot egen organisasjon og ikke så mye ut mot kunder. Jeg har ansvaret for økonomidelen hos hele konsernet.

I jobben behøver Erling helhet. Han må se et større bilde før han tar valg og finner veien, uansett utfordring.

-Jeg er nok en som ser forbi detaljer, forsøker å finne en balanse og jeg fokuserer på resultatet. Som da jeg fikk jobben som økonomisjef hos Jakhelln Bil for 21 år siden, og satt alene i tre måneder på et kontor i andre etasje på Firkanten og ajourførte regnskap. Det handlet om å få oversikt.

Det var da faren til Morten Chr. Jakhelln hadde blitt syk, og regnskapsarbeidet som han selv utførte hadde kommet på etterskudd, at Erling tok oppdraget med å rydde opp i eiendomsregnskapene. Når Erling hadde jobbet seg ájour med eiendomsvirksomheten, flyttet han ned sammen med de andre medarbeiderne i Jakhelln Bil.

-Jeg kom tett innpå Morten under denne tiden og vi fikk fort en personlig relasjon. Det var en sårbar tid, jeg hjalp også til med arveoppgjøret. Og alt i alt ble dette starten på et langt samarbeid. Kjemien med Morten stemte fra starten og vi er ganske lik på enkelte områder.

Og likheten, den handler om både forretningsetikk og moral, men aller viktigst for Erling, at han og Morten har samme syn på det å ta hensyn til enkeltmennesket.

-Vi har oppnådd mye spennende sammen opp gjennom årene. Vi fikk noen gode år på bil, realiserte Jakhelln Brygge og nå står Ramsalt klar for gjennomføring.

På jobb er Erling opptatt av en god arbeidskultur.

Det handler om å ha glimt i øyet, tillit til hverandre og det å få alle til å bidra med sine beste egenskaper.

-Jeg er nok en slags outsider som liker meg best alene, men jeg er opptatt av kulturer, at det skal være en god kultur. Jeg deltar gjerne på uformelle og festlige tilsetninger, men desto mer ekstroverte situasjoner, jo mer tid behøver jeg for å hente tilbake energi.

For Erling er kompleks og følsom. Han kan gjerne bruke tid på det å kjenne etter, få innsikt ved la tankene gå dit de går. Se hva som dukker opp i hodet og koble det opp mot følelseslivet. Gjerne på en fjelltur, eller milevis på sykkelsetet.

-Jeg tror mange sliter med å komme i kontakt med egne følelser, egne realiteter. De kommer til syne gjennom reaksjonsmønster. Ja, jeg kan være dyp, men det beriker livet å klare å få frem et rikt følelsesregister. Konsekvensen er at livet svinger, både høyere og lavere.

Han tror det er bra å føle, tørre å kjenne etter. Gi litt slipp og skape rom for tankeflyt.

-Det er slik jeg evner å forstå. Likevel kan følelsene rive en i stykker.

Erling vokste opp i Bodø sentrum.

Da han var sju år ble mamma gift for andre gang. Da flyttet familien til Alstad for å få mer plass. Og det var vanskelig for guttungen å passe inn i den nye familiekonstellasjonen. For Erling tok ikke stor plass.

-Jeg var et introvert barn preget av stor usikkerhet og skiftende trygghetsgrunnlag. Jeg var veldig beskjeden. Kontrasten ble å dra til «far», fiskehandler Erling Berg-Hansen. Han var en kjent figur i bybildet og alltid i godt humør. En energisk ressurssterk person, som drev fiskehandelen til han døde.

Bestefaren ble en trygghetsperson, en plass der alt var bra. God mat og de fineste pakkene til jul. Skolen derimot var helt forferdelig – ikke som skole i seg selv, men fordi Erling misstrivdes.

-Jeg gruet meg bestandig til skoledagen. Aller verst var det å bli spurt om leksa, det var direkte ubehagelig. Jeg mener de fleste lærere er ekstroverte, og at introverte barn derfor ikke blir forstått og sett.

Likevel var Erling pliktoppfyllende og snill. Møtte alltid opp presis. Og etter en tid fant han sin arena, fotballbanen.

-Jeg var snill der også. Fikk mitt første gule kort etter å ha spilt fotball aktivt i 10 år.

Erling Ole, den gang Karlsen opplevde fremgang, mestring. Han gikk gradene fort. Fra B-lag på Alstad til førstelaget til Grand i småguttklassen, for så til kretslag i gutteklassen, videre til junior landsdelslag for så å debutere på A-laget til Grand som 17-åring.

-Fotballen ble min plass å hevde meg fra jeg var 14-15 år. Jeg fikk med meg noen spennende år med Grand da de hadde ressurser og var best i byen. Perioden varte fra 1979- 1986, og vi rykket opp til 1. divisjon to ganger.

For Erling har det vært viktig å vokse opp med klubblojalitet og en klubbfølelse. Han mener den ikke finnes i dag som den gangen, den grunnleggende følelsen av å skape verdi gjennom lojalitet for en klubb.

-Jeg sluttet med fotball i begynnelsen av 30-årene. Og det var da jeg fant syklingen. Det som også har blitt samboer Ritas interesse.

Erling var gift i 10 år og fikk to gutter.

Didrik er 24 år, Kasper 22. Etter en skilsmisse og noen år møtte han Rita. Sammen fikk de Jesper (11).

-Min og Ritas plattform er turaktiviteter. Gjerne fjellturer eller sykling. Vi trives godt sammen, og jeg husker godt den første daten vår. Den gikk til fjells – på topptur.

Erling smiler. Nok en gang er det lure smilet er på plass.

-Livet handler om å leve ut seg selv, å være den man er og ta med seg det livet bringer. På godt og vondt.

Man endrer seg med årene, perspektivene skifter. Det vet Erling.

-Perspektivene blir kortere. Derfor er det viktig for meg å leve, gjøre det jeg liker. Jeg reiser til Spania og sykler, nyter aktive ferier i god temperatur.

Og på nytt har Erling blitt hektet på fotball, denne gangen som trener for elleveåringene i Grand. Han liker å jobbe med barn som ønsker å få til noe i fotballen sammen med lagkamerater.

-Det veldig givende å bruke tiden på dette og bidra til å skape en bra kultur. Da snakker vi gruppen jeg har ansvar for, at de utvikler seg og representerer denne gode kulturen. Det er helt avgjørende for meg. Moral, etikk og prestasjonsutvikling kan faktisk gå hånd i hånd.