For Dokk Holm er det sanselige, som farger, materialer, smak, stillhet og møteplasser - selve kjernen i en by som lever og tåler tidens slitasje.
Kunst som samfunnets speil og sjeleliv
- Kunst har alltid vært viktig, og det kommer til å bli enda viktigere. Det er kunst som stiller de store spørsmålene: Hvorfor er jeg her? Hva betyr det å være menneske? Det er en arena for det ordløse og vanskelige, sier Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og ekspert på arkitektur, forbrukersosiologi og byplanlegging.
Han advarer mot å redusere kunst til et økonomisk virkemiddel.
- Det skremmer meg hvor ofte kunst blir brukt som pynt for å øke eiendomsverdier. Kunst har egenverdi, og det må den ha plass til i byen. Hvis vi mister det, får vi et samfunn der alt må kunne telles. Da blir vi fattigere, både kulturelt og menneskelig. Hvis vi får et samfunn hvor alt det som ikke kommer inn i regnearket skal bort, da får vi et mye fattigere samfunn, sier Dokk Holm.
Arkitektur og materialitet - det taktile bylivet
En viktig del av det sanselige er det stoffelige, det vi kjenner gjennom kroppen. Dokk Holm trekker frem hvordan moderne boligbygg ofte mister det menneskelige når overflater er glatte og monotone.
- Når vi tar bort mikrovariasjoner i overflate, tekstur og fargevalg, mister vi også noe mentalt. Gjenbrukstein, ujevn puss, små fargeforskjeller, alt dette gir byen liv. Det koster ikke nødvendigvis mer, men det gir oss mye tilbake, sier Dokk Holm.
Han trekker også frem gjenreisingsarkitekturen, spesielt det som ble bygd på 50- og 60-tallet og NSB-byggenes fargebruk som gode eksempler, og mener norske byer ofte er for forsiktige i bruk av farger.
- Det er ikke nødvendigvis dyrere å velge farger og detaljer som gir liv. Ofte handler det om holdninger og kultur, og om å tørre å skille seg ut, sier han.
Byen som sosialt vev
Dokk Holm er opptatt av hvordan gode byer skaper sosial balanse gjennom små fellesskap og halvoffentlige rom, som bibliotek, kaffebarer og torg.
- En kaffebar er et designsvar på et sosialt behov. Den gir rom for å være alene sammen med andre. Det har en siviliserende effekt, for vi lærer å forholde oss til hverandre med passende avstand og nærhet. Vi lærer oss å oppføre oss i byens halvoffentlige rom. Det handler om sosialisering, en slags uformell, positiv overvåking, sier professoren.
Han viser til studier han har gjort av kaffebarer og deres rolle som ventil og mellomrom i det moderne bylivet.
- Mange i byene bruker dem som en slags pause etter krevende jobber. Du får mulighet til å trekke deg tilbake, uten å isolere deg. Jeg intervjuet en psykolog som skrev inn i almanakken sin at han skulle på kaffebar etter tunge terapitimer, alene, forteller Dokk Holm.
Samskapende byer - med smak og stolthet
For at byutvikling skal lykkes, må det finnes rom for de som vil skape noe. Dokk Holm er tydelig på at lokale aktører må få sjansen til å forme byens identitet.
- Du kan ikke satse kun på kjeder. Du må gi rom til lokale gründere som brenner for mat, kaffe, håndverk, og som har eierskap til stedet. Lav husleie og langsiktighet gir trygghet for eksperimentering og kvalitet.
Han advarer mot å tenke på byutvikling som et nullsumspill, og mener man må ha en kultur blant de som driver ting i første etasje. At de må kjenne hverandre, like hverandre, og både konkurrere og samarbeide.
- Det er ikke slik at én god restaurant tar livet av en annen. Tvert imot, de styrker hverandre. Samlokalisering gir folk flere grunner til å oppsøke stedet. Hvis du tror at én ny restaurant vil ta livet av den andre, da skjønner du ikke hva som skaper attraktivitet i en bykjerne, sier Dokk Holm.
Hva skal til for å skape en levende by?
I samtale om utviklingen i Bodø og Ramsalt-området peker Dokk Holm på at en destinasjon ikke skapes av ett enkelt grep.
- Ett flott element er ikke nok. Det må være en helhet, og et bysentrum med liv, tekstur og rytme. Skal et område bli en destinasjon, må resten av byen også være god.
Han peker på hvordan byer som har lykkes, gir rom for både gamle strukturer og nye impulser, og hvordan det sanselige og sosiale må gå hånd i hånd.
Det sanselige i byutvikling handler altså om mer enn estetikk. Det handler om relasjoner, stofflighet, pust og fellesskap. Når vi bygger for det, bygger vi også for varighet.
Eller som Dokk Holm sier: - Byer som føles gode, er byer som varer.