Bysalongen Lime

Salongeventyret startet ganske tilfeldig. Gitte og Inger Lise jobbet i hver sin salong, skulle på kurs og havnet på samme hotellrom.

– Det var sjefene våre den gangen som snakket sammen da vi skulle på kurses gjennom fargespesialisten, og ble enig om at vi kunne dele hotellrom. Så ballet det på seg. Gitte spurte om jeg ville være med i prøvenemda og i flere år reiste vi rundt og bedømte elever som skulle opp til fagprøven i frisørfaget. Vi ble jo godt kjent, forteller Inger Lise.

Tok steget sammen

Inne i Lime-salongen er det lun og avslappende stemning. Fokus er å ivareta damer, herrer, unge som eldre med respekt, god service og kvalitet.

– Vil du ha en kopp kaffe, spør Gitte mens hun allerede er på tur til kaffemaskinen.

– Ja takk.

Vi sitter og snakker om tiden som har gått, samarbeidet mellom to stolte salongeiere som en gang tok steget fra faste trygge frisørjobber og inn i en verden full av ansvar, risiko og etter hvert store opplevelser.

– Jeg husker det godt da Gitte fikk tilbud om å kjøpe salongen som den gang het Chic. Hun ringte og spurte om jeg ville starte opp sammen med henne, forteller Inger Lise, som aldri hadde vurdert tanken om å gå fra den faste jobben hun trivdes godt i, der hun hadde et godt kundegrunnlag og fine arbeidsdager.

– Vet du jeg fikk helt angst. Gruet meg fryktelig til å fortelle det til arbeidsgiveren min, livredd for å miste kundene mine og samtidig redd for å ta med meg inntekstgrunnlag fra salongen jeg jobbet i, men jeg er glad jeg tok sjansen den gangen, smiler hun.

For det har vist seg å være et riktig valg. For selv om de to damene er veldig forskjellig, har de funnet en balanse – de spiller hverandre god. Det handler i bunn og grunn om å være ærlig, om tillit, lojalitet, motivasjon og trivsel. Over tid klare å skape en felles arbeidskultur som får fram de beste – i hverandre.

Suksess i sentrum

Salongen startet opp i Dronningens gate, men flyttet ned til Hundholmen Byutviklings lokaler i Sjøgata og Jakhellngården for snart fire år siden.

– Omsetningen gikk opp da vi flyttet hit og det er her vi har fått identitet. Vi er godt synlig i bybildet, og kan vel kalle oss en skikkelig bysalong. Vi har det god i lokalene våre, og se så fint og lunt det ble med de nye fargene på veggene, sier Gitte.

Vi diskuterer samarbeid. Hva skal til for å få en god kultur også blant de ansatte?

– Vi er veldig spredt aldersmessig med to unge frisører, to litt eldre, en i midten og oss to. Jeg tror det er bra og at det gjør oss allsidig. Vi har et fantastisk og dynamisk arbeidsmiljø hvor hovedfokuset er at alle skal kunne utvikle seg, få ansvar og ikke minst ha det bra på jobb, sier Gitte.

På Lime er det viktig å gi tilbakemeldinger og annerkjennelse. Det er essensielt å ha respekt for hverandre slik at alle føler seg verdsatt. Det skal være mulighet for å utvikle seg og gjøre en enda bedre jobb. Og ikke minst – det er viktig med fritid.

– Alle mennesker har ubrukte ressurser i seg, og sørger vi for at våre ansatte lykkes, blir de motiverte, står på og gjør sitt aller beste. Det blir en vinn-vinn kultur hvor vi heier på hverandre. Men det er også viktig å ha et liv utenom jobben, sier Gitte og Inger Lise.

Det handler om å skape en teamfølelse, og i en kultur hvor det er god dialog, rom for tilbakemeldinger, egne meninger og fordeling av ansvar – oppstår suksess.

– Er det noe de ansatte har lyst til, så får de lov til å ta ansvar for det. Enten det er kurs, nye produkter, fotografering og styling eller oppussing av lokalene, smiler Inger Lise.

Menneskene

Den største gaven i frisøryrket er de nære møtene med menneskene.

– Det er utrolig givende å jobbe så tett på folk. Og det er spennende å måtte omstille seg fra person til person, finne balansen hos hver enkelt, sier Inger Lise.

Gitte smiler. Hun kunne aldri tenkt seg å sitte på et kontor.

– Vi gir mye av oss selv i dette yrket. Jeg gir litt av mitt eget indre hver eneste dag og det er utrolig å tenke på kunder jeg har hatt i over 20 år. Vi kjenner jo hverandres historier, opp- og nedturer. Det er sterkt å tenke på, sier Gitte.

Færre frisører

Utfordringen de senere årene har vært å få tak i frisører etter at det gikk fra to til én frisørlinje i Bodø.

– I tillegg er det mange som snakker ned frisøryrket, lønna og slitasjefaktoren som mange tror følger dette yrket. Men jeg kan love at man kan tjene godt som frisør, etter hvert. Det handler om hvor mye man vil dette, og står man på så kommer de faste kundene, sier Gitte.

Så er det sårbarheten av å være sju ansatte. Når noen skal ut i morspermisjon, eller blir sykemeldt.

– Da blir vi rett og slett mindre tilgjengelig, og det kan være utfordrende å måtte si nei. Likevel går slikt seg til. Vi har verdens beste jobb, jeg kunne ikke tenkt meg å gjort noe annet, smiler Inger Lise.

Tar salongen inn lærlinger er det viktig at de passer inn i arbeidsmiljøet, at de ønsker å gjøre det lille ekstra – at det fungerer for alle parter.

– Det er forskjell på de som har det lille ekstra pågangsmotet. Det er forskjell på arbeidsmoral, og vi ønsker at de som kommer hit skal brenne for yrket sitt. At vi heller må jage dem hjem, enn at de ber om å få gå ti minutter før arbeidsdagen er over. Den gjengen som er her nå er helt fantastisk, sier Gitte.

Egenpleie

Etter mange år med tøffe arbeidstider og gjerne en jobb som strekker seg ut i de sene kveldstimer har Gitte og Inger Lise fått muligheten til en langhelg hver måned.

– Vi må jo øve på dette, for det er ikke lett å koble seg av, men det handler om å ta vare på seg selv. Vi merker vel begge to at vi blir eldre. Ikke sliten i kroppen, for vi holder oss i form – men sliten i hodet, sier Gitte.

Å koble av gir større overskudd i arbeidshverdagen.

– Vi skal jo holde på i mange år til, og jeg går heller litt ned i lønn for å vare lengre, for dette blir fort en døgnjobb, forteller Inger Lise.

Drømmen videre er å fortsette å ta godt vare på kundene, de ansatte og opprettholde den gode «steamen».

– Jeg er en sentrums-patriot, og det er herlig å jobbe her med den stadig økende pulsen utenfor vinduene. Kundene sier det de også, at det er godt å komme hit – og det skal det fortsette å være, avslutter Gitte.