Blir det støy er det gøy – stort sett

-Jeg er kanskje ikke den enkleste å forstå bestandig, for jeg er veldig kritisk til etablerte sannheter, særlig tradisjoner.

Anders ler. Han er enebarn, har vokst opp i en tradisjonsrik familie med ganske klare roller. Han beskriver barndommen som trygg, god og trivelig, med et hav av kamerater, masse fotball, besteforeldre bare et steinkast unna og foreldre som alltid fulgte opp.

-Jeg er nok ganske bortskjemt. Hver eneste uke stakk bestefar en hundrings i lomma mi – gjennom hele oppveksten i Kvæfjord. Og bestefedrene mine, er nok de som har preget meg mest. Kanskje derfor jeg ikke er særlig god til husarbeid.

Noe han elsker å dyrke i samtiden, egentlig kun for å provosere. Han elsker å provosere, helt i grenseland.

-Jeg spiller gjerne på strenger jeg vet provoserer. Jeg liker ironi og har nok litt sarkastisk humor, kanskje litt abstrakt. For å skjønne må man gjerne frigjøre seg fra det som egentlig blir sagt. Blir det støy er det gøy. Det liker jeg.

Så er han litt sær. Liker å sette seg inn i det kompliserte, intelligente. Elsker fakta. Liker å forstå sammenhenger. Digger TED-talksappen på smart-TV´n, en arena hvor mennesker sprer ideer ved hjelp av foredrag og opptredener.

-Et glass rødvin og snooker en fredagskveld, eller gjerne Superbowl midt på natta. Ja da koser jeg meg. Kona mi Jeanette holder på å omkomme av når hun hører kommentatoren hviske, mener det er som å se at maling tørker. Det er vel det at jeg beundrer folk som er ekstremt dyktig i det de driver med, i kombinasjon med interessen for å sette meg inn i kompliserte regler.

Anders smiler lurt. Han er smart, ikke tvil om det. Leser folk og er rask til å forstå andre, skjønner fort hvordan han skal kommunisere for å få kontakt. Er god på å se mønster, oppfatte litt her og litt der, sette alt i sammenheng.

-Jeg forsøker å speile andre i kommunikasjonen, prøver å tilpasse meg både folk og omgivelsene. Likevel er jeg avhengig av å bli møtt med en viss energi, for å kunne gi noe, for å bli trigget på et vis.

Han er interessert i folk. Og i jobben som direktør for eiendomsutvikling, er det han som driver fram prosjekter, forhandler leiekontrakter, jobber med konseptutvikling og holder dialogen med kommune og rådgivere.

-Selger jeg noe, eller får inn spennende konsepter i våre prosjekter, så er jeg like interessert i menneskene jeg møter, som å få noe solgt.

Og det Anders utvikler står han for. Det som leveres skal være nyskapende, ha høy kvalitet. Gjennom de gode prosjektene skapes langsiktig lønnsomhet.

-Det handler om produkter vi har utviklet selv. Og jeg går veldig inn i jobben min, og liker å tenke utenfor boksen. Jeg liker å løse store utfordringer og stiller gjerne spørsmålstegn rundt det etablerte og rådende tankesettet, dersom det ikke finnes gode argumenter bak.

Litt sånn «Djevelens Advokat».

For Anders, han kan gjerne innta et standpunkt – kun for den mentale duellens skyld. Ikke strategisk, men for å se en sak fra et annet perspektiv. Det er sånn de originale ideene kommer opp.

– Jeg er sånn at jeg må finne ut av ting selv. Jeg har en velvurdert holdning til livet, men jeg er ikke individualist. Jeg liker mennesker, liker å ha folk rundt meg.

Noen ganger blir han oppfattet litt utilnærmelig, som om han trer inn i en egen boble. Kanskje litt frustrerende, både på jobb og hjemme.

-På jobb kan kolleger oppleve at jeg ikke deler nok. Det handler ikke om at jeg ruger på ting, og ikke vil fortelle. Det er mer at jeg ikke ser behovet for å diskutere. For jeg liker å ta egne avgjørelser, og jeg velger mine kamper.

For Anders er uavhengig, liker å løse oppgaver på egenhånd. Han har liten tro på tradisjoner og skal han med – må han trigges av noe. Blir han utfordret, særlig kreativt innen nyskapende prosjekter – kan ting skje raskt.

-Jeg har egentlig et ekstremt positivt syn på livet. Er en ukuelig optimist. Jeg går inn i prosjekter med løsning som utgangspunkt.

Anders ler. Vi bytter tema.

Før tiden i Hundholmen Byutvikling hadde han en rask karrière innen Skanska. Som 33-åring var han den yngste distriktssjefen noensinne og Anders, han fikk raskt mye ansvar, klatret i systemet gjennom tøffe lederutviklingsprogram.

-Det var gjennom jobben i Skanska at jeg møtte Morten Jakhelln, da vi bygde NAV-bygget i Bodø. Han var byggherre. Vi leverte på tid og budsjett, noe han likte. Det var god kjemi mellom Morten og meg, og på denne tiden begynte jeg å bli mentalt ferdig etter år i Skanska.

I tillegg var Anders sliten og overarbeidet. Han beskriver det som en form for utbrenthet, og da han fikk signaler om nedleggelse av distriktskontoret i Bodø, sto han plutselig ovenfor et veiskille i livet.

-Jeg har tenkt på det etterpå, at jeg var ute å kjøre på denne tiden. Jeg klarte ikke å gjøre jobben min godt nok. Jeg er god å holde fasaden, tror ikke at noen så hvor sliten jeg faktisk var. Kanskje har jeg blitt mer ydmyk etter dette.

Hva lærte du etter en slik situasjon?

-Jeg lærte mye, men særlig dette med å ta vare på meg selv. At mine beslutninger har store konsekvenser for andres liv. Likevel er dette en del av livet, det å være bevisst egne handlinger. Tenke over hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Anders gjorde et bevisst valg. Enten var det å satse på en karrière i et stort internasjonalt konsern, ellers måtte han gjøre noe annet.

-«Kan du ikke bare begynne her», sa Morten til meg en dag vi satt og snakket. Og helt klart, i dette øyeblikket fikk jeg tilbud om drømmejobben.

Familien kunne bli værende i Bodø. Er det helg reiser Anders, kona Jeanette og barna Fabian (10), Martine (8) og Isholde (4) til fjellandsbyen i Sulitjelma. Der treffer barna venner, familien står på ski.

– Dagliglivet er fotballtreninger, kjøring og familielogistikk.

Jobben er et sted for å skape. En plass for å utvikle, være kreativ.

-Det er helt fantastisk å jobbe i Hundholmen Byutvikling, være nær beslutningstakeren, kunne bidra og påvirke. Og ikke minst – jeg får lov til å være med på å forme Bodø, gjøre byen mer attraktiv.