Kommentar | 06/08/19
- Gi rom til galskapen
«Cool! Verdens konsekvent beste scenografi – hent inspirasjon og gjør noe crazy i Bodø. Det må være galskap – fornuftig holder ikke mål».
Det var kommentaren til min gode venn Lars Albinsson i Stockholm, da han fikk vite at jeg skulle se Operaen Rigoletto på Bregenz Festspiele tidligere i sommer.
Bodø er en by med 52 065 innbyggere.Vi er på en opptur og har vært det i flere år. Vi ble kåret til Norges mest attraktive by i 2016 fordi «Bodø ser muligheter der andre ser begrensninger». Stormen har blitt en suksess, både konserthuset og biblioteket.
Det bygges over hele byen, både privat og offentlig, vegnettet er utbedret og planene for fremtiden store. For oss som bor her oppleves Bodø som mulighetenes by! Jeg er stolt og glad for at vi i Hundholmen Byutvikling får være med å sette farge på denne utviklingen.
Vi skal doble arealet i sentrum. I løpet av noen få år vil vi doble antall hotellrom i Bodø. Den nye byen i Bodø planlegges å romme 15 000 boliger og 20 000 arbeidsplasser. Ny by- ny flyplass gir store muligheter, men er også et stort ansvar. Vi planlegger en smart by, en grønn fremtidsby i verdensklasse med FNs bærekraftmål som vegkart på alle områder. Kort oppsummert står vi på trappene for et av Norges største utbyggingsprosjekter. Men hva skal vi fylle den nye byen med? Hva skal vi lokke og tiltrekke med, hva skal til for at noen velger nettopp å ta turen eller gjerne hele flyttelasset hit?
Tiden er inne for å tenke på hvordan. Hva skal vi fylle «den nye byen med»? Jeg savner innhold med større grad av galskap. Jeg saver det min venn påpekte, noe «crazy». Har vi viljen til å satse skikkelig? Skape noe som er synlig ute i den store verden. Skal vi la fornuften styre når vi står ovenfor de største mulighetene i Bodøs historie? Vi har en scene, vi har rammer, vi skal skape – men hvor er regissøren? Hvordan skal vår forstilling på mulighetens scene utspille seg i fremtiden?
Hva skal vi fylle den nye byen med?
Under en lunsj på en kafé ved Bodensee sør i Tyskland i 2018, kom jeg tilfeldig i prat en hyggelig mann fra Østerrike. Vi kom inn på musikk og praten penset seg inn på Bregenzfestspillene og den spektakulære scenen som settes opp i sjøen. «Det er helt umulig å få tak i billetter», sa mannen. I vinter kom jeg til å tenke på dette, sjekket på nettet og fant til min store overraskelse at billettsalget akkurat var åpnet. Jeg bestilte umiddelbart to billetter til premieren. Dette førte til at jeg startet planleggingen av en tur til området sør i Tyskland. To konsertbilletter ble til en hyggelig ni dagers ferie med kulturopplevelser, leiebil, sykkelturer, overnatting og restaurantbesøk. Kultur skapte langt større verdier lokalt enn de to billettene.
- Det er helt umulig å få tak i billetter.
I Bodø har vi bygget infrastruktur. Vi har tatt investeringen med Stormen. Veisystemet er rustet opp både for biler og ikke minst for myke trafikanter. Sykehuset er rustet opp. Det bygges skoler og det er god barnehagedekning. Vi har flere festivaler som vi kan glede oss over og idretten blomstrer i alle grener.
For alt henger sammen, kultur, sinnsstemning, folk, økonomi, arbeidsplasser, etablering av nye bedrifter og tilflytting. Rammene er på plass, men hvordan skal vi tiltrekke oss folk og bedrifter utenfra? Jeg mener vi må tørre å bli enda mer synlig i verden, at vi må skape et innhold i byen vår som attraherer – som lokker og tiltrekker.
Det handler om kommunikasjon. Vi må få budskapet vårt ut – nasjonalt og internasjonalt. Finne det som gjør at folk velger å reise hit, fordi vi tilbyr noe så unikt at det ikke kan sammenlignes med noe annet. Vi må bli teaterstykket alle vil se, filmen alle har hørt om og byen som blinker på kartet når folk velger seg destinasjon. Vi må se mot de beste og gjøre det enda bedre.
- Jeg mener vi må tørre å bli mer synlige i verden.
Bregenz er en by vest i Østerrike med omlag 27 000 mennesker.Forestillingen av Rigoletto var mild sagt spektakulær. Fullsatt med 7 000 mennesker som fikk oppleve en opera av en standard jeg aldri har sett maken til. Og ikke bare med denne kvelden. Operaen er full hver eneste kveld fra 17. juli til 18. august. Det er ca. 7 millioner kr i inntekt for hver konsert. Ganger vi dette opp snakker vi 210 millioner kroner bare i billettinntekter på en måned. Dette må vi tenke på. Også det at mange av turistene som nettopp reiser til vårt område er glad i kultur og natur. Vi må tørre å være litt gale. Tørre å satse på innhold og tilby unike opplevelser til folk ute i verden. Komme oss opp i neste divisjon. Ja, jeg gjentar at vi har mye bra i Bodø, men skal vi fylle opp Ny by- ny flyplass, oppfylle drømmene våre – så må vi gi rom for galskapen!
Bodø er den byen i verden som har flest lystimer i løpet av et år. Vi har midnattssol, naturlige scener og vi får til mye. Spørsmålet er om vi utnytter mulighetene og verktøyene våre, eller har vi nok med oss selv? Hvor mange reiser til Bodø for å gå på konsert, for så å velge seg vår by og vårt område for videre feriering og opplevelser i dagevis? Hvor mange velger å flytte til Bodø nettopp fordi vi har et unikt og spennende kulturtilbud? Vi er flinke til å skape innhold for oss selv. Festivaler, konserter og aktiviteter – men som jeg tror de fleste vet, så er dette plassene for å møte kjentfolk, ikke arenaer som tiltrekker seg mange tilreisende fra hele verdens hjørner fordi det vi tilbyr er en unik opplevelse.
Vi klarer oss godt i Bodø vi som er her. Det som bekymrer meg, er utflyttingen av unge nordlendinger. Skal byen vår tiltrekke seg kreative folk med høy utdannelse,som kan bidra til vekst og utvikling, så må Bodø tilby kvalitetene disse ønsker å identifisere seg med. Skal vi lykkes må vi tenke enda større, vi må løfte blikket og vi må tørre å satse på det som gjør oss attraktive for folk utenfra. Drømmen om Europeisk Kulturhovedstad er et godt eksempel på slike store tanker. Det sier sitt at vi er godkjent som søkere og at vi har muligheten til å bli den første Europeiske kulturhovedstaden nord for polarsirkelen. Det lukter det kreativ galskap av!
Bodø-Bodø. Da jeg tidligere i sommer lanserte forslaget om å bytte navn på Bodø til «Bodø-Bodø» og laget T-skjorter med dette trykt på brystet, handlet det nettopp om å tenke ut av boksen, om å være litt «gal» - tørre å utfordre med sprell og kanskje en litt vill idé. Hadde vi gjort det, byttet navn på byen – så er jeg sikker på at det hadde hatt en effekt. For som min gode venn sa: Fornuftig – det holder ikke mål.