Morten Krogvold: - Entusiasmen starter i dusjen om morgenen

– Du har reist hit til Bodø for å spre entusiasme og med din erfaring som kunstner, fotograf og foredragsholder gjennom mange år, Morten – hva slår deg umiddelbart når du hører ordet entusiasme?

 – Du kan bli god i nesten alt, i nesten alle fag – hvis du har tre egenskaper. Og det er talent, arbeidsmoral og entusiasme. Men du kan faktisk nå helt til topps, hvis du har to av de egenskapene, hvis entusiasme er en. Jeg tror entusiasme til og med slår ut talent i veldig mange fag.

Han løfter hendene opp i været. Tema vi snakker om engasjerer. Bakteppet er Bodøs største kulturprosjekt noensinne, Europeisk kulturhovedstad 2024.

– Men ikke misforstå. Entusiasme er ikke sånn «la la la». Det er ikke det jeg mener, men en grunnleggende entusiasme for hva du holder på med. Det er et utrykk som heter «go the extra mile, it´s never crowded”, altså å gjøre det lille ekstra hele tiden.

Og ligger denne entusiasmen i bunn i en arbeidsgruppe, mener Morten det også kan være enormt stor takhøyde for motsetninger.

– I en slik gruppe kan folk ha steinharde argumentasjoner mot hverandre som såkalt vanlige folk ville tenkt at «her er det krig».  Men etterpå inviterer de hverandre hjem på lammestek når helgen kommer. Det kan være faglig uenighet, men entusiasmen ligger bak – som gjør at prosjektet tåler meningsutveksling på et ganske tøft nivå. Så entusiasmen er en forutsetning, uten den så funker ingen ting.

Han mener entusiasme også løser opp intriger og konflikter, som alltid kommer i kjølvannet av et så stort arrangement som for eksempel Bodø 2024, eller andre store prosjekter en gruppe mennesker kaster seg ut i.

– Det vil dukke opp masse konflikter. Disse er uløselige uten at det ligger en entusiasme i bunn. Alle må se at byprosjektet, kulturhovedstaden er viktigere enn enkeltpersoner. Om det er direktører, programsjefer eller andre – så er de bare brikker. Det er produksjonen som er det viktige målet.

 

 

– Kan man si det er viktig at alle har et felles «hvorfor», og at dette skaper entusiasme?

 – Ja, og det ser du på de store filmskaperne. De snakker ikke om regissøren, komponisten eller hovedrolleinnehaveren – de snakker om prosjektet filmen. Det er den de jobber opp mot.

– Men hva er entusiasme?

 Morten ser ut i lufta. Tenker et raskt øyeblikk før han svarer.

– For meg er entusiasme en takknemlighet for den stunden vi er på jorda. Det korte lille kjappe gjestet i virkeligheten som vi bare er et lite øyeblikk av, sett i den store helheten. Det er en grunnleggende positiv holdning for å være tilstede i denne verden, til tross for all dritt som skjer. Nå er vi her, og jeg mener det forplikter. Hva kan vi gjøre for å få det litt bedre rundt oss? Vi må være mer leverandører enn forbrukere.

– Vi snur oss. Hvor ligger farene, hva kan ta entusiasmen vekk fra et menneske, eller i verste fall fra et helt prosjekt?

 – Middelmådighet. Som dikteren Kolbein Falkeidet sier «vanen dugger pupillen». Når undringen, nysgjerrigheten begynner å forsvinne – da er det fare på ferde. Vi må være påskrudd.

– Hvordan kan man vekke entusiasmen hos en selv, sette oss bevisst i en entusiastisk sinnsstemning?

– Man kan lære så mye av kunstnere som i forbausende liten grad blir brukt til foredrag for næringslivet. Hos de beste kunstnerne er jobben, hver eneste morgen, å skru på bryteren som heter tilstedeværelse. Man er ansvarlig for å skru den på. Hvor hele nervesystemet er ute. Deretter skrur man på arbeidsmoralen. Skal du bare jobbe når du har det bra – så får du ikke gjort en dritt. Det tredje handler om å skape tid til egen fordypning som er nesten viktigere enn å kunne blande farger for en maler. Det hjelper ikke at du er god fotograf, maler eller hva du enn gjør hvis du ikke skaper tid til å gjøre det. Spør deg selv hvordan du lever ditt liv. Hva er du villig til å kompromisse på? Hva er du villig til å forsake? Hele den dialogen må være der.

– Kan man si at entusiasmen er en slags flamme i en drivkraft?

 – Det er ikke noe hokuspokus. Gammel japansk og kinesisk filosofi har sju veier til lykke. Nå skal det sies at jeg selv ikke er så interessert i å være lykkelig – bare så det er sagt. Spiller ingen rolle for meg. Jeg er interessert i å ha det meningsfylt. Men jeg liker de to første punktene, som handler om å daglig, faktisk daglig sette pris på de ulykker som ikke har rammet deg eller din familie. Og det andre er at du daglig gleder deg over små ting. Den varme dusjen, kaffen og lukten av friskt regn. For meg er det entusiasme. Du girer deg opp ved å være tilstede.

 

 

– Er entusiasme en holdning?

– Absolutt. Jeg har fotografert mange verdensstjerner og noen av de største kunstnerne i verden. Jeg hadde for eksempel en time med Nelson Mandela. Og når jeg er ferdig med jobben, så har jeg aldri tenkt at de er så utrolig mye mer intelligente enn meg eller andre jeg kjenner – men det er holdningen til det å være til. Altså den grunnleggende holdningen og kravene de setter til seg selv. Man har fått denne gaven som heter livet, som ikke er noen selvfølge og disse menneskene gjør noe ut av den tiden.

– Hva med det å se seg selv?

– Noe mange kanskje tenker er det motsatte av entusiasme, men som jeg mener er entusiasme – er å også ha et kritisk blikk på seg selv. Altså sin egen tanke. Tenker jeg det samme i dag som for tre år siden, så har jeg stoppet helt opp. Debatter med deg selv, er du på riktig plass? Sjekk ditt eget verdigrunnlag.

Ideelt sett skal man jobbe med folk som har entusiasme, mener Morten.

– Det er noe som heter nei-mennesker og du har ja-mennesker. Og ja-folk er ikke naive. Ta Morten Jakhelln som eksempel, først og fremst grunnleggende positiv – med en grunnleggende holdning om at dette kan vi løse. Mens nei-folk begynner alltid med negativitet. Da er en idé allerede drept. Da er løpet umiddelbart kjørt i mangel på entusiasme. Og disse typene må egentlig ut av kulturell posisjon. Det kan godt være slike mennesker kan sitte på børsen, men de blir et virus i en kulturorganisasjon. Ett menneske kan bli som en kreftsvulst som starter og kjører ut negativiteten, som tilslutt kan drepe en hel kulturorganisasjon. Bodø 2024 er mye næringsliv og business, men også et kulturelt følelsesmessig fag. Kunstnere lever av sin sårbarhet, og kommer det virus i et slikt maskineri, så kan hele korthuset klappe sammen – smack. Dette er det utallige eksempler på. Og ikke minst har jeg snakket med folk som har fortalt om motstanden de fikk bak kulissene, som ødela veldig mye av disse galskapens tanker som virkelig blir til de store tingene.

 

 

– Enn på jobb, i et vanlig arbeidsmiljø – hvordan holde oppe entusiasmen der?

 – Jeg tror veldig mye på samtaler. Ta en kaffe eller øl etter jobben med gjengen. Spill ball, vær åpne. Si det høyt hvis noe ikke fungerer. «Jeg er ikke så fornøyd med den utstrålinga di for tiden, er det noe jeg kan hjelpe deg med?». Men så er det slik at én person kan få veldig mye negativt til å skje i en organisasjon, såkalt usjenerøse folk. De som ikke tåler at andre får noe til. Jeg håper ikke slike folk får ødelegge for Bodø 2024.

– Ett godt råd, til enhver om hvordan få frem sin egen entusiasme – hvor skal man starte?

– Entusiasmen tror jeg starter i dusjen om morgenen. Det handler om å bestemme deg for hvordan den dagen skal være. Så er det å ta seg en liten kveldstur før du legger deg. Gjerne bare rundt huset – i ett par minutt. Tenk over hva du gleder deg til i morgen. Og finner du ut at du ikke har noe å glede deg til, da må du tørre å gjøre noe med det livet ditt. Da må du sette deg ned i fred og ro og tenke over hva som foregår i livet ditt. Har jeg ingen ting å glede meg til en tirsdag i november, da er jeg ute å kjøre. Det kan være noe så smått som lunsjen, kaffekoppen. Det går an – ikke sant?