Nå er partene Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, Bernt Skøien i Clemens Eiendom og André Løvold i Løvold Solution enige om å eie en tredjedel hver av Utviklingsområde vest mellom Molorota og Breivika. (Foto: Skjermdump)

– Nå er vi enig, vi eier en tredjedel hver og skal gå i gang med en områdeplan i samarbeid med Bodø kommune. Det er et stort område som skal reguleres, nærmere 40 mål, sier direktør Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

For daglig leder Bernt Skøien i Clemens Eiendom er det en spesiell situasjon som har oppstått i det nye samarbeidet. I utgangspunktet var selskapet eier av en liten del rundt bispeboligen i Prinsens gate.

– Vi har ikke for vane å kjøpe oss opp på eiendomssiden, men Bodø er en veldig interessant by. Både med tanke på størrelse, men også fordi byen vokser og er i stor utvikling, sier Skøien.

Partene Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, Bernt Skøien i Clemens Eiendom og André Løvold i Løvold Solution har signert en avtale og skal nå i gang med en områdeplan i løpet av en toårsperiode. (Foto: Arve Pedersen/Hundholmen Byutvikling)

Likeverdige parter

Det er viktig for både Løvold Solutions, Hundholmen Byutvikling og Clemens Eiendom å poengtere at de alle er likeverdige parter i prosjektet Utviklingsområde vest.

– Vi er enig om hvordan vi skal ta fatt på utviklingen i området og vi er samkjørte. Vi er tre likeverdige partnere, og det er vi bevisst på. Det er viktig at vi er det, og ikke tenker på oss selv i denne prosessen, sier Jakhelln.

For fem år siden startet dialogen mellom Jakhelln og André Løvold, etterhvert fattet Clemens Eiendom interesse.

– Grunnen til at vi ønsket å kjøpe oss opp er at vi så to solide og ansvarsbevisste potensielle samarbeidspartnere, og jeg er overbevist om at det å slå oss sammen vil være til det beste for byen, sier Skøien, som har erfaring med byutvikling fra Bjørvika i Oslo gjennom åtte år.

For direktør André Løvold i Løvold Solutions er det veldig bra at de tre partene har kommet fram til en svært god løsning seg i mellom.

– Dette prosjektet står sterkt med oss som en treenighet. Vi har gode diskusjoner og står sterkere både med tanke på løsninger for byen, men også økonomisk. Vi vil kunne bære dette prosjektet på en god måte samlet, sier Løvold.

 

For menneskene

Visjonene er felles, og grunntanken bak prosjektet er at det skal skapes en bydel for menneskene.

– Vi har som prinsipp at dette skal være til det beste for byen med menneskene i fokus. Klart det skal være lønnsomt for utviklerne, men gjør vi dette på en ansvarlig måte og bruker tiden godt, så blir ringvirkningene nettopp det, et sted for folk, sier Skøien.

Visjonene og tankene rundt prosjektet er allerede godt i gang. Både med tanke på teknologi, balansen mellom det private og offentlige og ikke minst et ønske om å lage den første nullutslipps-bydelen i Bodø.

– Vi er i en tid med rivende utvikling og har store muligheter for å gjøre mye spennende. I tiden framover skal vi finne ut av hva som er fornuftig. I første omgang skal vi bruke to år på en sold områdeplan, og i dette tenker vi flere hundre boenheter hvor vi skal ha fokus på mangfold, men særlig småbarnsfamilier, sier Jakhelln.

 

Vakkert område

Området rundt og mellom Molorota og Breivika har i følge byutviklerne et enormt potensiale.

– Det er sørvendt, har store grønne arealer rundt og der finnes en fantastisk bystrand rett i nærheten. Og med fokus på hvordan byen møter mennesket, så har vi et fantastisk utgangspunkt, sier Jakhelln.

De er enig i at det er annerledes å utvide og bygge opp en bydel, enn å sette opp et enkelt byggeprosjekt.

– Derfor er det bra at vi alle har erfaring fra byutvikling. Jeg tar med meg det jeg lærte av Bjørvika, som erfaringer om hva som faktisk gikk bra og hva som gikk galt i det prosjektet. Vi gjorde suksess med spennende arkitektur, men glemte førsteetasjene, forteller Skøien.

Og det tok tid å snu. Likevel ble erfaringen om det å ha fokus på hvordan byen møter mennesker gull verdt.

– I Bjørvika har det vært viktig å tørre å skape en identitet som skiller seg ut, samtidig som bydelen integreres i det eksisterende bybildet. Og det å se menneskene når man skaper noe, det har vært en enormt viktig læringsprosess. Vi fikk det til når vi snudde og fokuserte på gateplan, sier eiendomsutvikleren.

For byplansjef Annelise Bolland i Bodø kommune blir samarbeidet om å utvikle en ny bydel svært spennende. (Foto: Bodø kommune)

Helhet langs havet

For byplansjef Annelise Bolland i Bodø kommune er det viktig at Utviklingsområde vest, der også kommunen er grunneier, blir et bra område for byens befolkning.

– Jeg ser for meg en kaifront, en forlengelse av Moloen – kanskje litt ”Aker Brygge” hvor mennesker både kan bo og oppsøke rekreasjon. I tillegg er blir det viktig med publikumsrettet virksomhet som skaper liv i byen vår, sier Bolland.

Hun synes det er spennende at de tre samarbeidspartene som nå går i gang med en områdeplan ønsker å gi tilbake til byen, og mener innfallsvinkelen til utviklingsprosessen er flott.

– Utfordringen er at mange naboer blir berørt. Samtidig er det viktig å utvikle dette stedet som i dag inneholder bedrifter som til fordel kan flyttes. Dette er et av de siste områdene som skal utvikles før ny bydel, og jeg tror dette blir veldig bra, og jeg gleder meg til et samarbeid, sier byplansjefen.

Hun håper også Moloveien kan bli mer menneskevennlig gate.

– Kanskje klarer vi å lage en bedre sammenheng fra Stormen og til Utviklingsområde vest, en slags helhet langs havet. Jeg vet at næringsdrivende allerede har begynt å tenke denne tanken, sier Bolland.