Fred Anton F. Ravneberg mener det er godt å jobbe i Hundholmen Byutvikling. Han beskriver kontormiljøet som fokusert, inkluderende og i stadig utvikling. (Foto: Christine Karijord/Hundholmen Byutvikling)
PUBLISERT: 7. desember 2018

Konkret, presis og aldri langsur

Arbeidslivet startet på kjøkkenet for Fred Anton F. Ravneberg (46). Og etter år med hardt arbeid, stor iver etter å lære, så skal han nå bruke all kunnskap fra hotellbransjen til å løfte opplevelsesnæringen i Salten via Ramsalt Opplevelser. Og langsur – det er han aldri.

Dette skal vi snakke litt om i dag. Det å stige i gradene gjennom hardt arbeid, det å lære seg tidlig at «ingenting kommer gratis i livet», og at det ikke nytter å spare på kreftene når man i ung alder har bestemt seg for å bli hotelldirektør. Men først skal vi spole tilbake til Alta der Fred Anton vokste opp, der E6 og naturen rundt var lekegrinda, og scooterklær inngikk som hverdagsantrekk.

– Jeg er født i Tromsø, man måtte dit for 45 år siden. Men Alta er byen min gjennom hele oppveksten min fram til 30-års alderen. Jeg gikk på en liten lokal barneskole fra første til sjette klasse og vi gikk på ski til skolen hele vinteren – langs E6. Søsteren min Ann Kristin var tre år yngre, og da foreldrene mine skilte lag da vi var 12 og 15 år bodde hun videre sammen med mamma, mens jeg valgte å bo hos pappa.

I barndomshjemmet var det hunder og katter, potetåker og mye var annerledes enn i dag. Friheten og ikke minst ansvaret. I nabohuset bodde oldemor og gammelonkel på et lite småbruk hvor de også drev campingplass sommerstid.

– Det er noe helt annet å vokse opp i dag. Vi hang etter bussen i fart, kjørte rattkjelke med 60 graders helling rett ned mot E6 – vi hadde ikke sjanse til å stoppe. Jeg spilte håndball og fotball, men måtte komme meg på trening selv. Da jeg begynte på svømming som åtteåring måtte jeg ta bussen. Jeg ble tidlig veldig selvstendig, lærte å brøyte med traktor lenge før jeg fikk sertifikat og jeg ble raskt introdusert til å lage mat. Jeg var ikke gamle karen før jeg sto tidlig opp og laget pannekakerøre før frokost.

 

Fred Anton F. Ravneberg gleder seg til fortsettelsen med Ramsalt Opplevelser. En reiselivsklynge som skal skape vekst og løfte opplevelsesbasert aktivitet til nye høyder i Bodø og Salten. (Foto: Marthe Mølstre)

 

Ski og buss ble etter hvert byttet ut med moped, året rundt.

– Jeg var ikke i tvil om hva jeg skulle bli. Først kokk, så hotellfagskole i Stavanger, for jeg skulle bli hotelldirektør. Karakterene på skolen var gode, foruten i kristendom og musikk. Likevel var jeg en praktisk anlagt type, har likt å holde på med hendene – gjøre ting. Husker jeg var med bestefar på hytta og gravde hull til fundamentene for utbygging og vi la tak sammen. Kokkeskolen begynte rett etter ungdomsskolen, så fulgte to og et halvt år med læretid før fagbrev og førstegangstjeneste på Altagård. Etter førstegangstjenesten begynte jeg å jobbe mye. På café og som taxisjåfør. Jeg husker lange skift.

Som 18-åring flyttet han hjemmefra, det å ha to jobber handlet om å kunne tjene litt ekstra, ha frihet til å kunne ha bil, egen leilighet og det som måtte til for å kunne stå på egne ben. Fred Anton forteller om lange turer med drosjen på vinterføre innover fjellviddelandskap. Det handlet om å stå på.

– Da jeg var 23 år reiste jeg og daværende samboer til Vadsø og jeg fikk jobb som kjøkkensjef. Vi ble værende der i tre år. Den eldste datteren min Frida som nå er 20 år ble født under denne tiden. I 2000 dro vi tilbake til Alta og i 2002 ble Magnus født. Sånn kort fortalt.

Etter et samlivsbrudd ble det et lite halvår i Alta før turen gikk til Oslo. Tonje som Fred Anton i dag er gift med kommer inn i livet mens hun studerer ved Høgskolen i Finnmark.  I årene som følger ble det mange reiser for å hente barna for samvær.

– Frem til de ble de store nok til å kunne reise alene, og det ble mye reising. Gjerne hver tredje helg og i ferier. Når de ble eldre og fikk egne interesser, planer og gjøremål ble det mindre – men vi har alltid hatt god kontakt. Begge bor i Trondheim i dag hvor de studerer.

 

I Oslo var Fred Anton med på åpningen av Radisson Blu Hotel Nydalen eller den gangen Radisson SAS Business Park i Nydalen. Stillingen var kjøkkensjef, en jobb han hadde i tre år.

– Etter hvert sto jeg ovenfor valget mellom større kjøkkenansvar eller det å gå en mer administrativ veg. Jeg gikk derfor til Radisson på Fornebu og fikk stillingen som Food and beverage manager. Jeg var også vikarierende personalsjef på denne tiden, fikk mer og mer ansvar. Jeg hadde en veldig god og oppbyggende sjef, en som lot meg få «prøve meg», noe jeg vokste på.

Fred Anton beskriver det han mener er en god leder – den som evner å utvikle alle rundt seg.

– En god leder utvikler de ansatte til å kunne gjøre alle oppgavene han eller hun selv i utgangspunktet gjør. Det er avgjørende for en større utvikling. Det er snakk om å delegere slik at de ansatte lærer oppgavene. Og når man ikke trengs lenger, da er man som leder klar for nye utfordringer. I dette ligger også muligheter for å utvikle seg selv. Det å få ansvar, nye ting å gjøre – det utvikler folk. En bedrift blir aldri bedre enn det svakeste ledd, man er nødt til å løfte de ansatte.

 

Tonje Ravneberg Firing og Fred Anton Firing Ravneberg har vært gift i 15 år. Sammen har de døtrene Stina og Astrid. (Foto: Christine Karijord/Hundholmen Byutvikling)

 

I 2010, etter fire år på Fornebu, minnes Fred Anton en lunsj med regiondirektøren i Radisson.

– Fire dager senere var jeg klar for jobb i Arendal. Egentlig skulle jeg være der i tre måneder for å bidra i en prosess for å avslutte driften, men det gikk så bra at jeg ble de i ett år. På denne tiden er Tonje kona mi hjemme i Oslo med to små barn, Stina som ble født i 2007 og Astrid som kom 16 måneder senere. Jentene var mye syke, jeg ukependlet og var kun hjemme i helgene. Det var en tøff periode.

Året etter velger familien å flytte nordover. Fred Anton kaster inn tilslag på hus i Bodø mens han står på T-banestasjonen og venter. Tonje hadde ikke engang sett boligen.

– Det ble ingen rolig avslutning i Oslo. Da jeg var ferdig i Arendal ble jeg tildelt jobben som direktør ved Radisson Blu og vi flyttet med en gang. Da var jentene fire og to og et halvt.

Fred Anton gikk til en stilling som innebar mye ansvar. På CV´n var det ikke mer enn grunnkurs kokk på oversikten over utdanning.

– Alt jeg tok med meg inn i jobben har jeg lært selv av de rundt meg.  Jeg har bestandig jobbet for å lære og jeg har sluppet til, fått lov til å henge over skuldra for å forstå. Jobben som direktør ved Radisson Blu i Bodø innebar mye nytt og var på den tiden det største hotellet i Bodø. Hotellet gikk godt perioden jeg var der, vi hadde gode tall – så selv om ikke hotellet var nytt så hadde vi stor etterspørsel.

Så bar det til Svalbard. Et kort men spennende opphold hvor stillingen som destinasjonsdirektør i Hurtigruten Svalbard gav mange rike opplevelser. Særlig med tanke på det å oppleve øysamfunnet i Arktis på nært hold.

– Vi fikk utrolig mange flotte opplevelser, og jeg jobbet med et fantastisk produkt. Når avgjørelsen om å reise til fastlandet ble tatt, bestemte vi oss for å flytte hjem til jentenes skoleklasser og familiens nettverk. Jeg hadde ikke noe konkret jobb å gå til, men tenkte at det sikkert løser seg – noe det virkelig gjorde. Gleden var stor når vi fikk kjøpt det gamle huset tilbake.

 

«Det er ledig stilling hos oss i Hundholmen Byutvikling», sa prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling en dag Tonje og Fred Anton var innom for å spise lunsj.

– Så sendte jeg CV`n min med Mathias som leverte den til Morten Jakhelln.

Dermed var historien med Ramsalt Opplevelser i gang.

– Jeg tenkte at jeg nå skulle i gang med noe helt nytt. Jeg som kom fra hotellbransjen med gjester og har vært del av store kjeder. Men jeg skjønte raskt at det å være daglig leder for Ramsalt Opplevelser egentlig handler om de samme gjestene.

Fred Anton forteller at jobben med Ramsalt Opplevelser handler om samarbeid og utvikling. Det å skape en destinasjon i Bodø.

– Jeg skal være med å utvikle og tilgjengeliggjøre produkter jeg egentlig savnet som hotelldirektør. Det handler om samme kunder bare en annen tilnærming. I tillegg får vi et hotell i tilknytning til Ramsalt, og jeg håper jeg kan bidra til Hundholmen Byutvikling med erfaring i denne sammenhengen også.

I Hundholmen Byutvikling er det godt å være. Fred Anton beskriver kontormiljøet som fokusert, inkluderende og stadig i utvikling.

– Det er så masse humør og humor på jobb. Trivelige arbeidskolleger, trygt miljø, god arbeidsmoral og folk som bryr seg om hverandre. Er det en ting vi er skikkelig god på, så er det at vi feirer både små og store mål på veien. Vi deler det vi holder på med, vi blir involvert i prosesser og inkluderer hverandre.

Erfaringen Fred Anton har er fra store organisasjoner med struktur og hierarki.

– Det er kort vei til beslutningstaker. Ofte må jeg heller informere enn å spørre. Jeg liker ansvaret.  Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.

 

Fred Anton og barna Frida, Magnus, Stina og Astrid på Mjelle. (Foto: Tonje Ravneberg Firing)

 

Fred Anton er typen som tar utfordringer. Han kaster seg i det med et stort ønske og en «drive» om å få det til. Det viktigste er ikke faste rammer, men konkrete målsetninger og handlingsrom.

– Så er det bare å gi gass. Når jeg ser bakover må jeg innrømme at jobbene mine har hatt veldig høy prioritet og at mye annet har måttet vike. Det har handlet om å krumme nakken, enten det er jobb eller forhold – jeg liker ikke å ikke få det til. Det er viktig å se at det jeg holder på med har fremgang og progresjon, og det å vente på andre – å være avhengig av at andre får gjort det de skal for at jeg skal kunne gjøre jobben min, det er vel vært største utfordringen min i jobbsammenheng.

På hjemmebane er det balanse når huset er rent og ryddig – etter dette kan familien gjøre hva som helst. Fred Anton ler godt og forteller om en aktiv familie på mange måter.

– Tonje, kona mi har mye energi og er veldig utadvendt. Vi har like verdier i livet, selv om vi er ganske forskjellig på mange måter. Det er hun som tar «selfie» av oss når vi er på tur og hun har mye latter på lur. 12.12.18 har vi vært gift i 15 år Jeg vet at hun har forsaket mye for min karrière opp gjennom årene, det er det ingen tvil om. Hun har tilrettelagt mye for å støtte min utvikling.

Jentene Stina (11) og Astrid (9) spiller fotball. Fred Anton er trener. I helgene er det ofte sang i kirken, da i regi av Tonje. Lages det bedre middager er dealen at Tonje rydder, mens Fred Anton kokkelerer.

– Vi bruker tid på å følge opp aktiviteter og vi gjør ting sammen. For meg er det viktig å være tilstede, og støtte barna når de har behov for det – når de faktisk trenger det og ikke på en slik måte at vi syr puter under armene deres.

For det er viktig å lære selvstendighet, at ting ikke kommer av seg selv.

–  Det er også viktig å lære at man kan legge ting bak seg, blås ut, få det sagt. Det er lov til å smelle med døren, men bli ferdig – ikke gå rundt å vær langsur, smiler Fred Anton lurt.

 

Skal finne felles fokus, identitet og verdigrunnlag for en hel bydel

Håvard Engseth skal lede transformeringen av en hel ny bydel i Bodø. – Jeg har…
Les mer